Jeg skal snart i bryllup, og i den anledning har jeg funnet meg en kjole. Da jeg så den i butikken fallt jeg plasdask(som de sier). Enkel og elegant. Det var heller ikke dumt at den bare kostet 300 kr. Jeg tenkte jeg skulle ha et smykke til, som jeg har arvet av oldemor. Hver gang jeg åpner det lille smykkeskrinet mitt, møter et vakkert ansikt meg.  Det er min gode mormor. Tror hun var 17 eller 18 år på det bildet. Hun er født i 1937, så Filip har med andre ord en ung oldemor. Mormor Gerd fikk sitt første barn da hun var 21, min mor fikk min storesøster Maria da hun var 23, og jeg fikk Filip som 24 åring. En rekke med unge mødre. Jeg har et spesielt nært forhold til mormor. Det gjør meg derfor ekstra vondt å se at hun lider(pga sykdom). Hun er en kvinne vell kjent med sykdom og smerte. Jeg er glad for at hun har funnet styrke og trøst hos han som  er prøvd i alt, i likhet med oss(Jesus). Hun har overøst sine barnebarn med kjærlighet, ofte i form av gaver og oppvartning når vi kom på besøk. Vi dro aldri sultne fra mormor! Og så de gode, myke klemmene da <3

 Da jeg bodde i Kristiansand var jeg daglig innom mormor. De stundene vi hadde sammen, hvor hun fortlate meg masse fra sin egen fortid, er svært dyrebare for meg. Det er synd hun bor så langt unna meg nå. Jeg savner å bare kunne stikke innom for en prat og noe å bite i. Glad i deg, verdens beste mormor!