"Jeg lever, ja, jeg lever, skal aldri dø igjen...!"

kjære tid, folkens, nå var det sannelig på tiden at både Tuva og Linn gir litt livstegn fra seg her! Det er noen måneder siden sist nå, men jeg lever altså. Påbygningsåret er snart overstått og et storslått bryllup er i vente.

I dag er jeg glad, fordi jeg fikk vite at jeg kom opp i nynorsk eksamen. Nei, jeg har ikke blitt gal, men jeg foretrekker nynorsk fremfor matematikk! Undere kan fortsatt skje! Jeg fikk karakteren tre i begynnelsen av året, men nå har jeg jammen meg klatret opp til en fem'er. Trikset er å bruke god tid på å slå opp alle verbene i ordboka:D Jeg gjorde et skikkelig krafttak før jul; byttet til meg nynorsk skolebøker bare for å få det inn "med morsmelka". Skiftet til og med facebook om til nynorsk, så desperat var jeg. Man får til det man vil, har jeg funnet ut. "Spynorsken", som min kjære liker å kalle det, er ikke så ille som alle skal ha det til. Jeg blir ikke lei meg om det blir valgfritt heller:)

Jeg har også funnet ut at jeg kan igrunnen klage på alt hvis jeg vil, men livet blir mye bedre og gøyere om jeg ikke gjør det. Ei venninne og jeg skulle prøve ut å ha en klagefri uke på skolen, for vi hadde begge lagt merke til at det det var fryktelig mye klaging hele tiden. Det var ikke så lett å snu trenden, men det var en skikkelig tankevekker. Det er så utrolig lett å henge seg med på "klagekoret". Vi som har det så ufattelig godt er alikevell dem som klager mest! Det krever en innsats å gå i motsatt ånd, en bevisstgjøring. Det er nok hjelp og kraft å få hvis viljen er der, det har jeg merket. Jesus "jattet" ikke med på sladder og klage. Han kom med liv, sannhet og legedom. Jesus var ikke hale, han var hode, og det vil han hjelper meg også til å være. Det er godt å kjenne at Jesus ikke er religion og filosofi, men at han lever! Han lever i meg! Det er godt å kjenne at det er liv i meg:)

"Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre!" Sal 51,12

Våren er en deilig tid, spesielt for min overutviklede luktesans. Tok en tur tidlig en vårdag bare for å snuse inn alle de deilige luktene, og lot lungene fylle seg opp av denne luften som skal være så god for ungene. Det er skjønt. Jeg har nesten vært i dvale i vinter, med hode gravd ned i skolebøker, så nå var det godt at våren kom. Min måte å få ut den innestengte energien på, er på den kule recersykkelen min. oioioi. Det er gøy. Jeg suser nedover bakkene og kjenner hvordan vinder nesten løfter meg over bakken. Tårene triller, og er jeg riktig heldig svelger jeg en flue eller to. Sven-Erik holder på å lære meg å fly paraglider, så jeg ser for meg at jeg skal ta av på sykkel en dag. Det hadde vært gøy det:D

Men nå må jeg nesten pakke baggen min, for i morgen drar jeg til Oslo for å treffe gutten min. Jippi !!!Lengselen er så sterk at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Tror jeg må være forelsket...

"Sammen er vi dynamitt"

Jaja, folkens, her kommer fortsettelsen som jeg tror mange har ventet i spenning på, det har ihvertfall jeg!;)

I går den dag, skjedde det! Sven-Erik Hansen knelte ned for Tuva Linn Skarstein å spurte om hun ville gifte seg med ham. Vet dere hva hun svarte? Hun svarte JAAA!!! Dette var øyeblikket den vesle jenta fra Flatebygd hadde ventet på, men som alikevel kom som en overraskelse. De skulle jo bare på en liten tur opp på Mykleåsen med gløgg, kvikklunsj og appelsin i sekken, trodde hun. Det hadde seg slik at Sven-Erik hadde fått med seg en god del mer oppi den lille tursekken, men det får bli han og hennes lille hemmelighet. Nå sitter hun ihvertfall her i skogen og smiler fra øre til øre og er så lykkelig at hun holder på å sprekke. 

Fru Bønnemøte er død!

Hun bodde i en menighet kalt "likegyldighet",

hvor hun var født for mange år siden, under en stor

vekkelse.

Hun ernærte seg ved levende vitnesbyrd, takkebønner

og vokste defor hurtig opp til å bli et av menighetens

viktigeste og mest aktive medlemmer.

Men i de senere år har fru Bønnemøte skrantet og

sjelden vært å se, da hun har lidd av stivhet i knærne.

Hun ble svakere og svakere og mistet helt stemmen på

det siste. De som besøkte henne ved hennes sykeleie,

forteller at hennes siste ord dreide seg om noen

foreningssaker og en del underholdnings materiell, og da

var stemmen heller svak.

To dyktige leger, dr. "Gode Gjerninger" og kirurgen

"Verdslighet", gjorde seg møye med å gi henne

innsprøytinger av organisasjonspencilin og vitaminpillene

"Nye Metoder", men alt var forgjeves! Ved

obduksjonen viste det seg at dødsårsaken var

underernæring. Hun hadde forsømt å ete sitt brød!

Menneskefrykte hadde kvalt røsten og mangelen på

gudsfrykt hadde ødelagt åndedrettet. Nå hviler hun på

gravlunden "Svunden Herlighet".

Fra "Forbederen", av Gordon Tobiassen.

Næmen!
Jeg visste det! I går kunne jeg lukte at snøen var på vei, og hva er det jeg våkner opp til i dag tidlig? Det stemmer det, SNØ! Kevin ble overbegeistret over denne store nyheten da han fremdeles lå i senga si. Det første han gjorde var å takke Jesus, for Kevin hadde nemlig bedt om snø i går. Jesus hadde visst fortalt Kevin at det skulle komme en meter
med snø i dag, så han ble litt skuffet over det tynne teppe som dekket bakken, men vi kom frem til at han hadde sikkert hørt feil, Jesus hadde helt sikkert sagt en cm!

Det snør det snør, tiddeli bom, det er det det gjør, tiddeli bom!

Spørsmålet er; vil snøen ligge til imorgen? Hva tror dere?

Hei igjen!
Jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg er flink til å oppdatere bloggen, men pytt sann, hva gjør vel det?!
Vi går lysere tider i møte folkens, vi skrudde klokken tilbake i går, hvis det har noe med saken å gjøre. En ting er sikkert, snøen kommer, og da blir det lyst! Oioio, som jeg gleder meg til en ekte norsk vinter!!!
Ellers går livet sin vante gang her på Evje, eller tiden kommer som noen sier, selv om det føles som om den flyr, men jeg får ta tiden til hjelp. Det er ihvertfal hjelp å få i rette tid!

Almennfaglig påbyggning er å anbefale for deg som kjeder deg og trenger en påkjenning:) eller for deg som ikke har gått på skole på en stund og trenger en spark i baken, slik som meg. Jeg er glad for at jeg kan gå på skole å lære, selv om Sagaen om Gunnlaugs Ormtunge ikke er fullt så dagsaktuellt. Jeg lærer meg ihvertfall å pugge stoff og gulpe det opp igjen til prøven, for så å glemme det. Det vil si, det er nok noe som legger seg i nederste skuff og som kan tas opp til senere bruk.
Jeg må innrømme at jeg ikke har vent meg til den kalde norske kulturen/været enda, men vikingen i meg lever enda, og så er det så fantastisk at jeg har en slik trofast frelser ved min side. Livet byr på mange overraskelser, og den største i Tuva Linns minne var da Sven-Erik kom flyvende inn i hjertet mitt. Rekk opp hånden den som hadde forutsett det, det hadde ihvertfall ikke jeg, men jeg liker gode overraskelser! Gud er god som kommer med overraskelser når vi mest trenger det og minst aner det. Noen ganger føler jeg ikke at jeg fortjener Guds godhet, men han overøser meg likevel så jeg blir helt stum av beundring og takknemlighet. Jeg vet ihvertfall
at jeg ønsker å ta vare på det jeg blir gitt, så godt som jeg kan!
For dere som ikke kjenner Sven-Erik, så er han en kjernekar, en høytflygende person(bokstavelig talt), en gullklump, en helt, en dikter(sms), og en Sven-Erik Hansen(kun ett eksemplar dessverre). Denne eksepsjonelle gutten er jeg altså så heldig å ha stiftet nærmere bekjentskap med:D
Fortsettelse kommer...

Visjon og virkelighet

"Den glødende sand blir til sivgrodd sjø, det tørstende land til vannrike kilder." Jes.35;7.

Vi har alltid visjoner før en ting blir gjennomført i handling. Når vi ser at selv om visjonen er virkelig, så er den ikke virkelig i oss, så kommer Satan med sine fristelser, og vi kommer lett til å si at det ikke nytter å fortsette. Istedenfor at visjonen er blitt virkelig, er vi kommet til ydmykelsens dal.
Gud gir oss visjonen, så tar han oss ned i dalen for å hamre oss i skikkelse av visjonen: det er i dalen at så mange av oss falle ri avmakt og gir opp. Enhver visjon vil bli virkeliggjort hvis vi har tålmodighet. Tenk på hvor Gud har tiden til sin rådighet. Han har aldri hastverk. Vi har alltid et slikt rasende hastverk. I lyset av visjonens stråleglans går vi avsted for å arbeidet, men visjonen er ikke blitt virkelig i oss ennå, og Gud må ta oss ned i dalen og føre oss gjennom ild og vann for å hamre oss i form, inntil vi kommer så langt fram at han kan betro oss den fulle sannhet. Gud har arbeidet med oss, helt siden vi hadde visjonen, for å få oss formet som idealet, men om og om igjen slipper vi ut av hans hånd og prøver å hamre oss i vår egen form.
Visjonen er ikke ett luftkastell, men ett syn av hva Gud ønsker du skal være. La ham sette deg på sitt hjul og dreie deg som han vi, og så sant som Gud er Gud og du er deg selv, vil du komme ut av det i nøye overensstemmelse med visjonen. Mist ikke motet under behandlingen. Har du engang en visjon fra Gud, kan du prøve om du vil å bli tilfreds på ett lavere plan, men Gud vil aldri la deg bli det.

Andaktsboka av Oswald Chambers har virkelig blitt god for meg:) Det var både trøstende og utfordrende å lese disse ordene om å la Gud fullføre det han har lagt ned i meg. Det er lett å ville ta saken i egne hender når jeg får en visjon, men velger jeg å være tålmodig og stole på Gud, så vil tiden vise om visjonen var fra Gud eller fra meg selv. Jeg merker at Gud ikke har det travelt, og selv om det i noen øyeblikk kan være frustrerende at det ikke skjer noe, så har jeg en visshet om at Gud har en større og bedre plan enn meg!

"Takk Gud for at jeg har funnet min trygghet i deg, og for at du er verd å stole på. Hjelp meg til å legge bort bekymringer og tvil når det dukker opp! Amen!"

Jeg leste ett stykke i ei andaktsbok av Oswald Chambers i dag, det tale så sterkt til meg og jeg vil gjerne dele det med flere! Språket er litt gammeldags men poenget er noe som er verdt å tygge litt på!

Ta Gud med i beregningene

"Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn." Sal.37,5

GJØR IKKE OPP REGNINGEN UTEN GUD. Gud synes å ha sin fryd i å snu opp ned npå alt som vi har bygget våre beregninger på uten å ta ham med i regnskapet. Vi kommer i forhold som Gud ikke har valgt, og plutselig finner vi at vi har gjort opp vår regnskap uten Gud. Han er ikke kommet inn som en levende faktor. Den enste mulighet til å holde oss fri fra bekymringer er å bringe Gud inn som den største faktor i alle våre beregninger.
I vår religion setter vi nok gud først, men vi er tilbøyelig til å anse det som fordringsfullt å sette ham først i de praktiske enkeltheter i vårt liv. Hvis vi innbiller oss at vi må være kledd i søndagsstemning før vi kommer i Guds nærhet, vil vi aldri komme ham nær. Vi må komme som vi er.
REGN IKKE MED DET ONDE. Mener Gud virkelig at vi ikke skal regne med det onde? "Kjærligheten gjemmer ikke på det onde"(1Kor.13;5). Kjærligheten er ikke uvitende om at det onde eksisterer, men den tar ikke hensyn til det som en faktor i regnskapet. utenfor Guds rike regner vi med det onde, vi regner med det for øye og utarbeider alle overslag fra det synspunkt.
REGN IKKE MED EN REGNVÆRSDAG. hvis du stoler på Gud, kan du ikke legge inn årene på grunn av en regnværsdag. Jesus sa:"La ikke hjertet bli grepet av angst"(Joh.14;1). Det er ikke slik at Gud vil holde ditt hjerte fri fra bekymringer; det er en befaling nar han sier "forferdes ikke". Ta deg sammen hundre ganger om dagen, til du kommer i vane å sette Gud først og gjøre opp dine beregninger med ham i sikte.