Kjære alle dere der ute.

Nå er det over 8 måneder siden jeg oppdaterte denne siden. Det har seg slik at blogg fungerer svært dårlig i Etiopia. Jeg er altså nå tilbake i Norge etter en opplevelsesrik, utfordrende, lærerik og spennende tid i det vakre landet som reklamerer med "13 months of sunshine". Det er litt regntid innimellom, men stort sett pent vær!

Jeg sitter nå ved skrivepulten min på Evje og hvis jeg snur litt på hodet og titter ut vinduet ser jeg rett inn i den vakre grønne skogen. Det er mange kontraster jeg kjenner på etter at jeg kom hjem og den største er nok at menneskene som alltid var rundt meg i millionbyen Addis Abeba, er byttet ut med trær, som ikke gir så mye lyd fra seg. Jeg blir poetisk og tenkende av naturen, mens menneskene og fattigdommen i Etiopia gjorde meg realistisk og handledyktig. Jeg vet at alt har sin tid og at min Far har en ufattelig omsorg for alle sine barn. Det er godt å bare være Hans datter og bli elsket.

Jeg har opplevd og sett mye som har gjort sterke inntrykk på meg. Ikke alle opplevelsene var gode, men det er gode erfaringer å ta med seg videre. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk denne muligheten, for det har fått meg til å se hva som er viktig i livet og hva jeg ønsker å satse og vie livet mitt til. Uten mål for livet blir det så meningsløst. Jeg ser også at det viktigste i livet er å finne seg selv i Gud, finne ut hvem vi er skapt til å være.

Det er mye jeg kunne skrevet om hva jeg opplevde i Etiopia, men akkurat nå får bildene tale sitt, så kanskje det kommer noen oppdateringer senere!

Hvor er Dawit?

Finner du Dawit på alle bildene er du god!

"Riktig svar sender du til NRK Hordaland, 5020 Bærgen"

Jeg og Dawit trivdes så godt der nede at vi har tenkt oss ned igjen! Vi gleder oss til å dra 20.aug. Så håper vi dere tenker på oss.

Vi tenkte vi skulle ned å glede barna på UiO's barnehjem i Addis Ababa. Planen er å reise ned for 8 måneder. Vi er ganske spente også, det er lenge å være vekke, men vi er jo alltid trygge!

"Geta jebarkatcho" (Gud velsigne dere)

Back again!
Hei alle sammen, har dere ventet lenge på oppdatering nå?:) Vel, her kommer den, tre uker etter at jeg ankom mitt hjemland. Det er rart hvordan tiden flyr, tiden i Etiopia har allerede begynt å blekne litt. Sånn er det når man kommer hjem til fullt program som man bare må hoppe i. Derfor er det godt å kunne sette seg ned å vandre tilbake til da jeg var i det fjerne, vakre, frodige land: Etiopia. Jeg har blitt glad i dette landet, og det har de fantastiske menneskene jeg møtte skyld i.
Det kan være vanskelig å sette ord på inntrykkene jeg sitter igjen med, men mitt opphold i Etiopia har gitt meg mer enfoldig tro, mer lidenskap for Gud, og en større hengivenhet i bønn. Kirkene i Etiopia er en stor kontrast til mange av kirkene i Norge. Mens jeg var der ble det mer tydelig for meg hvor mye lunkenhet og slapphet det er i de kristne i Norge. Vi trenger å bli vekket opp. Vi har mye kunnskap men lite lidenskap og Guds kraft. I Etiopia kan problemet være det motsatte. Der mangler de undervisning, men det mangler ikke på iver!
Det er trist å se all fattigdommen der nede, men samtidig er det et sterkt bevis på man ikke trenger materielle goder for å være glad. Da vi var på den norske skolen i Addis på 17 mai hjalp jeg til i fiskedammen. Jeg ble sjokkert over hvor utakknemlige norske barn er. Barna som var rett uten for porten ville blitt overlykkelige om de hadde fått det disse barna fikk. Jeg møtte mange kristne familier som ikke eide mye, men de stole på Gud som sin forsørger. Søker man guds rike først, har Han lovt å gi oss det vi trenger. Jeg har blitt mye mer takknemlig for alt jeg har her i Norge. Det er lett å ta det som en selvfølge.

Hva bruker vi alle ressursene til?

Hvordan ville vi reagert om alt tingene vi hadde ble tatt fra oss, ville da gleden i Herren vært vår styrke?



Pastoren prater til folkemengden som står utenfor grinda vår












Her bruker jeg maskotten vår Dawit til å fotelle barna om Sakkeus



Her skal vi på husbesøk. Vi hilser på alle vi går forbi














"In the jungel, the mighty jungel"

Vi vasker klær i bekken, og igjen er vi omringet av nysgjerrige tilskuere

Jordtruger er noe man må regne med.

"Hvor er Dawit?"

I en av handelsbodene i gate vår i Addis

Svenne og Ragnhild er i full gang med å dele ut injerra til sultne sjeler.

En kompis fra et feedingsenter for gatebarn

Marie og jeg vasker opp etter dagens pulje på feedingsenteret.

Prøver å lære dem å spille gitar.

Igjen er Dawit på banen. Her bestemmer han seg for at han vil bli en kristen.

Teamets klovn, Kasper, sjonglerer for barna.

Mabet og meg

Gospeldrama