Sunday, June 10, 2007

Back again!
Hei alle sammen, har dere ventet lenge på oppdatering nå?:) Vel, her kommer den, tre uker etter at jeg ankom mitt hjemland. Det er rart hvordan tiden flyr, tiden i Etiopia har allerede begynt å blekne litt. Sånn er det når man kommer hjem til fullt program som man bare må hoppe i. Derfor er det godt å kunne sette seg ned å vandre tilbake til da jeg var i det fjerne, vakre, frodige land: Etiopia. Jeg har blitt glad i dette landet, og det har de fantastiske menneskene jeg møtte skyld i.
Det kan være vanskelig å sette ord på inntrykkene jeg sitter igjen med, men mitt opphold i Etiopia har gitt meg mer enfoldig tro, mer lidenskap for Gud, og en større hengivenhet i bønn. Kirkene i Etiopia er en stor kontrast til mange av kirkene i Norge. Mens jeg var der ble det mer tydelig for meg hvor mye lunkenhet og slapphet det er i de kristne i Norge. Vi trenger å bli vekket opp. Vi har mye kunnskap men lite lidenskap og Guds kraft. I Etiopia kan problemet være det motsatte. Der mangler de undervisning, men det mangler ikke på iver!
Det er trist å se all fattigdommen der nede, men samtidig er det et sterkt bevis på man ikke trenger materielle goder for å være glad. Da vi var på den norske skolen i Addis på 17 mai hjalp jeg til i fiskedammen. Jeg ble sjokkert over hvor utakknemlige norske barn er. Barna som var rett uten for porten ville blitt overlykkelige om de hadde fått det disse barna fikk. Jeg møtte mange kristne familier som ikke eide mye, men de stole på Gud som sin forsørger. Søker man guds rike først, har Han lovt å gi oss det vi trenger. Jeg har blitt mye mer takknemlig for alt jeg har her i Norge. Det er lett å ta det som en selvfølge.

Hva bruker vi alle ressursene til?

Hvordan ville vi reagert om alt tingene vi hadde ble tatt fra oss, ville da gleden i Herren vært vår styrke?



Pastoren prater til folkemengden som står utenfor grinda vår












Her bruker jeg maskotten vår Dawit til å fotelle barna om Sakkeus



Her skal vi på husbesøk. Vi hilser på alle vi går forbi














"In the jungel, the mighty jungel"



Vi vasker klær i bekken, og igjen er vi omringet av nysgjerrige tilskuere





Jordtruger er noe man må regne med.







"Hvor er Dawit?"









I en av handelsbodene i gate vår i Addis


















Svenne og Ragnhild er i full gang med å dele ut injerra til sultne sjeler.










En kompis fra et feedingsenter for gatebarn












Marie og jeg vasker opp etter dagens pulje på feedingsenteret.













Prøver å lære dem å spille gitar.














Igjen er Dawit på banen. Her bestemmer han seg for at han vil bli en kristen.








Teamets klovn, Kasper, sjonglerer for barna.






Mabet og meg
Gospeldrama

3 comments:

Anonymous said...

Knall bra med en oppvekker! :)
Vi har fått så mye at det er blitt en selvfølge for oss her i Norge.

Lykke til videre ihvertfall! Ser ut som Gud har vist deg veldig mye nyttig.

Gud velsigne deg videre!

Synne said...

Veldig bra , Tuva:)
Ser ut som om du har lært mye der!

Fint at du er tilbake også, da!

Glad i deg,

-Synne

Princess Of God said...

skjønne deg tuva!
godt å se at du er i live...
et lite spørsmål...vil du være med på hele amharic språkkurset...fra 20.august til 21.desember og koster 5000ETB (birr)??? eller bare noen uker? (anbefaler kanskje hele...men det er helt opp til deg hva du ønsker. Vi i 1-års teamet kasn bare være der de 4 første ukene før vi må¨ut på den grønne og høsteferdige misjonsmarken!