Finland ruler! Dette var min første (og forhåpentligvis ikke siste) tur til Finland. Det var sannelig på tide. Sauna og isbading har ventet på meg for lenge:)
Vi reiste altså en gjeng med fremadstormende friske ungdommer, med stål i bein og armer, uvitende om hva som ventet oss. Vi kjørte natt og dag for å komme ditt og det ble mye svette,blod og tårer, men smertene ble fort glemt da vi ankom noe som virket som et slott(4.00). I halvsøvne ble vi geleidet inn ,av dronningen på slottet, til rommene med himmelsenger, zzzz....
Nå er det nesten to uker siden jeg kom hjem fra Finland. Det tok på, men det var verdt det!
Familien vi bodde hos var bare helt fantastiske, det er hva jeg kaller en gjestfri familie. Det er ikke bare bare å ta 8 sultne ungdommer inn i huset sitt for 2 uker, og det verste var at det virket som om de ble like velsignet som det vi ble:) Merkelig. Kanskje det har noe med at "den som velsigner andre blir selv velsignet". De serverte oss alltid hjemmelaget mat(med selvdyrkede råvarer). Det var en super sunn familie(som for øvrig bestod av mor(60+/-), far(63) og yngste datter(18), fire andre barn var flyttet ut), faren gikk mange mil på ski hver dag og datra sov ute på terassen hver natt(noe jeg prøvde meg på en natt). Hun hadde forsket på at det var sunt og at hun trengte mindre søvn!:) Jeg storkoste meg i deres hjem. Men toppen av kransekaka var at de hadde sauna. som vi kunne bruke hver dag, så det ble n del tur/retur--sauna/snø.
Men vi oppholdt oss ikke bare i dette huset. Vi var på farten hver dag. Det ble mye Kristendomsundervisning på 2 forskjellige ungdomskoler. Tror vi hadde rundt 30 timer! Vi var også på ungdomsklubber, leir, barneklubber,ungdomsmøter, eldretreff, osv.
En kveld var vi sammen med et evangeliseringsteam som kalte seg for "Linki"(link mellom Gud og mennesker), det var veldig inspirerende. Jenta som startet denne gruppa hadde en spesiell historie å fortelle. Hun hadde lenge tenkt på å samle inn penger så hun kunne dra ut å evangelisere. En dag da hun gikk i byen med ei venninne så hun noen narkomane sitte på en benk, hun følte Gud sa hun skulle gå bort til dem, men hun gikk bare vidre. Til slutt sa hun sa det til venninna og snudde for å gå bort til dem. Hun spurte dem om de var lykkelige. De lo og prøvde å tulle det bort, men det var en mann som ikke lo. Hun spurte dem om igjen og da svarte mannen som ikke lo;"Ser det ut som jeg er lykkelig", så brast han i gråt. Hun fikk anledning til å fortelle om Jesus og be sammen med dem. De spurte om hun kunne komme tilbake neste dag og det gjorde hun, men da var de ikke der. Etter denne opplevlsen sa Gud til henne at hun ikke trengte å dra bort for å fortelle om ham, det er nok av folk som trenger hjelp i byen hennes, så samlet hun en gruppe ungdommer og startet "Linki", 16 år gammel! "Stærkt!"
Det er fantastisk godt å oppleve Guds trofasthet. Når man resier på team med UiO hvor ingenting av opplegget blir planlagt før en dag i forveien blir man nødt til å stole på Gud, og da kan man erfare Guds trofasthet og inspirasjon. Så selv om jeg blir sliten, blir aldri Gud sliten. Tror faktisk han liker(blir lettet) når jeg er sliten og kommer til kort, for da kan Han få vise sin kraft og styrke.
"Kjenner du ikke til det? Har du ikke hørt det? Den evige Gud, Herren, Skaperen av jordens ender, blir ikke trett, og Han blir ikke utslitt. Hans forstand er uransakelig. han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke. Selv unge blir trette og utslitt, også unge menn snubler. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner, de løper og blir ikke utslitt, de går og blir ikke trette." Jes.40,27-31
