Sola var på vei ned, vi satt der i kanoen og nøt sommerkveldens stille ro. Vi pustet inn den friske fjelluften, men plutselig ble stillheten og den friske luften brutt med en kraftig brak fra bakenden av kanoen(der Peter satt). Han gliser salig og styrer videre.
Sånn er det å være på kanotur med brutter'n
Vi padlet til vi ikke orket mer og satt oss på et svaberg for å nyte de velsmurte knekkebrødene. Vi vurderte å "hoppe i havet" en stund, for vannet var pissvarmt, men vi kom frem til at vi ikke kunne det, for da ville setene i Rubens bil bli våte.
Vell, vell, dette var bare en liten sommeropplevelse som jeg fant for godt å ta vare på.
5 comments:
hei tuva!
godt å se noen livstegn her på bloggen din. takk også for samtalen i går, det var flott å høre stemmen din igjen.
gleder meg til å treffe deg igjen til helga. la oss be om Guds velsignelse over helga - at vi alle må komme nærmere Jesus!
hilsen renate
Hei Renate!
Jeg prøver å få bloggverdenen til å spire og gro igjen;)
Ja, det var en fryd å høre stemmen din, men enda bedre blir det når jeg får se deg ansikt til ansikt!
"Be så skal du få"!
Heija, ser ut for at du har hatt ein fin tur både innenlands og utenlands:)
Ville bare meddela at du e tatt av "bloggesisten". Mer info finne du på bloggen min.....
Klem fra camilla<3
Kjempefine bilder, og dessuten meget beskrivende om "brutter'n", den luringen, haha:) Det er både vel og bra, og riktig og fint å ta vare på sånne sommerminner asså! Gjem dem til en blåmandag midtvinters, med sludd og tåke;)
du er vakker tuva...
Post a Comment