Da var de godt gift, Jorun og Hans Erik, sykepleieren og politimannen.

Det mest rørende øyeblikket var da Jorun kom gående opp altergangen. Hun strålte av både indre og ytre skjønnhet. Det er noe helt spesielt når par som ikke har bodd sammen på forhånd, gifter seg. Det er vakkert, syns jeg! De gir seg selv i gave til hverandre, helt ubrukt:)

Jeg var i Etiopia sammen med Jorun. En fantastisk jente. Ingen jeg kjenner tør å gi seg selv så mye som Jorun gjør. Hun gir rett fra hjertet, til alle hun møter. Det er derfor hun er så godt likt og har så mange venner. De fleste mennesker, inkludert meg selv, har i årenes løp bygd opp forsvar rundt seg selv. En forsvarsmekanisme vil jeg tro, i frykt for å bli såret og avvist.  I møte med andre mennesker er vi som regel litt reserverte, ihvertfall til vi føler oss trygge. For mange kan det være vanskelig å gi og ta imot godhet og varme, pga forsvarsverket vårt. Jorun er en av få som tør å ta sjangsen på å bli såret og avvist mot å følge hjerte sitt og det Gud virker i henne. 

Verden er sultne på sånne mennesker, som er ekte, og disse sjeldne menneskene kan stå i fare for å bli spist opp. Jeg er glad for at Jorun har fått en sterk politimann som kan passe på at hun ikke blir spist opp! Jorun er en inspirasjon for meg. Jeg vil utfordre deg som leser til å tenke igjennom om du har et festningsverk rundt deg som trengs å brytes ned. Jeg vet om en som er flink til å bryte ned slike festningsverk! Hans navn er

JESUS!

Denne snutten har kusina til ei venninne av meg laget. Syns den er så fin!