Reis deg!

Jeg tror kanskje ikke jeg er alene om å føle meg mindre verdig når jeg har gjort noe som ikke er bra, derfor vil jeg dele dette budskapet med deg. Det er så lett å identifisere seg med de feilene man gjør, og ofte er jeg redd for at andre skal tenke dårlig om meg/slutte å like meg dersom de visste hva jeg kan finne på å tenke, og gjøre. Jeg ønsker å være et ekte menneske som ikke er redd for å gjøre feil, eller at andre skal få greie på dem. Ingen av oss er lyteløse. Min oppfordring til meg selv og til dere som leser er at vi kan glemme det som ligger bak og strekke oss etter det som ligger foran, som apostelen Paulus oppfordrer til. Det er tilgivelse å få for feil(hos han som harr betalt skylden vår-Jesus), og det er oppreisning å finne. Jeg trenger også å minne meg selv på å gi samme barmhjertighet til andre som jeg selv har blitt vist. Ikke vær for snar til å dømme, verken deg selv eller andre: DU er IKKE feilene du har begått!

Til slutt en siste oppfordring fra boka over alle bøker:

"Rist av deg støvet, reis deg opp! Innta ditt sete Jerusalem(sett inn ditt navn:Tuva Linn)! Løs deg fra båndene om din hals, du fangne Sions datter!" Jes 52;2