Hei igjen!
Jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg er flink til å oppdatere bloggen, men pytt sann, hva gjør vel det?!
Vi går lysere tider i møte folkens, vi skrudde klokken tilbake i går, hvis det har noe med saken å gjøre. En ting er sikkert, snøen kommer, og da blir det lyst! Oioio, som jeg gleder meg til en ekte norsk vinter!!!
Ellers går livet sin vante gang her på Evje, eller tiden kommer som noen sier, selv om det føles som om den flyr, men jeg får ta tiden til hjelp. Det er ihvertfal hjelp å få i rette tid!

Almennfaglig påbyggning er å anbefale for deg som kjeder deg og trenger en påkjenning:) eller for deg som ikke har gått på skole på en stund og trenger en spark i baken, slik som meg. Jeg er glad for at jeg kan gå på skole å lære, selv om Sagaen om Gunnlaugs Ormtunge ikke er fullt så dagsaktuellt. Jeg lærer meg ihvertfall å pugge stoff og gulpe det opp igjen til prøven, for så å glemme det. Det vil si, det er nok noe som legger seg i nederste skuff og som kan tas opp til senere bruk.
Jeg må innrømme at jeg ikke har vent meg til den kalde norske kulturen/været enda, men vikingen i meg lever enda, og så er det så fantastisk at jeg har en slik trofast frelser ved min side. Livet byr på mange overraskelser, og den største i Tuva Linns minne var da Sven-Erik kom flyvende inn i hjertet mitt. Rekk opp hånden den som hadde forutsett det, det hadde ihvertfall ikke jeg, men jeg liker gode overraskelser! Gud er god som kommer med overraskelser når vi mest trenger det og minst aner det. Noen ganger føler jeg ikke at jeg fortjener Guds godhet, men han overøser meg likevel så jeg blir helt stum av beundring og takknemlighet. Jeg vet ihvertfall
at jeg ønsker å ta vare på det jeg blir gitt, så godt som jeg kan!
For dere som ikke kjenner Sven-Erik, så er han en kjernekar, en høytflygende person(bokstavelig talt), en gullklump, en helt, en dikter(sms), og en Sven-Erik Hansen(kun ett eksemplar dessverre). Denne eksepsjonelle gutten er jeg altså så heldig å ha stiftet nærmere bekjentskap med:D
Fortsettelse kommer...