Ordinary things

2012-02-01T10:28:00.000+01:00

Australia 2012

Nå er det lenge siden jeg har gitt tegn til meg her. Det har vært travle tider. Jeg hadde en oppgave og en fremføring å gjennomføre en uke etter ankomst til moderlandet. Nå er det gjort og jeg kan endelig få slenge beina på bordet og f.eks skrive et blogginnlegg. Filip er forkjølet igjen, med masse snørr i nesa. Det betyr at det er vanskelig å suge på sutten, som igjen betyr at det er vanskelig å sove. Men smile, det gjør han fortsatt. Her er litt flere smakebiter fra turen. Av en eller annen grunn fikk jeg ikke lastet opp flere bilder, så kanksje det blir enda et innlegg fra turen!?

Kings Park i Perth

En idyllisk kafe midt i skogen

Filip elsker å bade!

T.v.:solnedgang i Bunburry. T.h.: Kafe i ?

Parkmøte:) Jenny til venstre, Peter, Paul og Filip t.h.

2012-01-16T16:21:00.002+01:00

No worries!

The Lord is my shepard, I shall not be in want.

He makes me lie down in green pastures,

he leads me beside quiet waters,

he restores my soul.

He guides me in paths of rigtheousness FOR HIS NAMES SAKE.

Even though I walk through the valley of the shadow of death,

I will fear no evil, for you are with me; your rod and your staff,

they comfort me.

You prepare a table before me in the presence of my enemies.

You anoint my head with oil;my cup overflows.

Surely goodness and love will follow me all the days of my life,

and I will dwell in the house of the Lord forever.

Psalm 23

Nyttårsforsetter:

1. Let the Lord be my shepard

2. Let the Lord restore my soul

3. Dwell in the house of my Lord

4. Fear no evil

2012-01-01T11:41:00.003+01:00

Australia 2011

Endelig bød muligheten seg for å oppdatere mine trofaste lesere med litt nytt fra fam Hansen, down under. Det har vært to travle og innholdsrike uker. De første dagene tok vi det ganske med ro, for å komme oss inn i riktig rytme. Det gikk fint.Jeg sitter nå i en deilig lenestol hos familien Myrland, og Filip sitter i stolen ved siden av meg. Han fryder seg over å være litt mer selvstendig. Han har til og med fått sin egen tutekopp. Han prater i vei med snørret rennende nedover renna:) Det har vært noen hete dager denne uken, med over 30 grader, og fuktig luft. Men i dag er det overskyet.

Fredrik og Nicole er veldig gode verter og tourguider! De har tatt oss med hit og dit. Denne uken er planen å dra til en øy utenfor Perth, tennis, outdoor cinema og på flere besøk til kjentfolk. Det dukker nok opp flere ting underveis. Her er en visuell smakebit på litt av det vi har opplevd.

Gutta utenfor det maritime museet utenfor kystbyen Fremantle

En kopi av den førtse Engelske skipet som kom for å beslaglegge landet:)

Sven-Erik er fornøyd, han har fått iiiis!

Perth by night

Aqua, i Hillarys

Katamaranseiling

Nåååh

Parkliv

"Hvem blunker du til'a kjekken";)

1.juledag hos Heynes

Grillmaestro Mike

Vi hilser på en av de innfødte

Harry Potter-ugler

Lækser'n i skyggen

Wild Life Park

Utkikkstårn i Bunburry

The happy klappy family

Julaften:Filip fryder seg over papiret og sløyfa.

2011-12-15T22:32:00.000+01:00

Learning by doing

Filip Hansen

"Når mamma har mye å gjøre, da må pappa og jeg trå til på kjøkkenet. Pappa er helten min og jeg vil gjerne bli som han, men iblant trenger selv han litt hjelp"

"Her på kjøkkenbenken har jeg god oversikt..."

"...hey, ro'an ned med tomater'a"

"Akkurat det der tror jeg at jeg kunne gjort litt bedre, halve salaten havner jo utenfor bollen"

"...og så er det viktig å blande godt"

"kutt ut du'a, vil du ikke ha hjelp eller!?"

"jeg får passe på vannkokeren jeg da..."

"ikke si det til pappa;)"

2011-12-14T08:26:00.001+01:00

Ukas høydepunkter

Heia Amundsen!

Foto: Helmer Hanssen/eier: Nasjonalbiblioteket

18 år gammel strålemaskin!

Foto: Gunn Evy Auestad/NRK

Hardangerfolka gir seg ikke med det første!

Foto: Arnstein Karlsen

Nøden er stor i Somalia!

Foto: THOMAS MUKOYA/Reuters

Kaos i Belgia

Foto: STRINGER/BELGIUM/Reuters.NRK

Tuva Linn har pyntet til jul!

Filip drar til Australia på fredag!

Kanskje jeg får til noen oppdateringer mens vi er der borte, men hvis ikke sees vi i januar!:D

2011-12-04T13:45:00.002+01:00

Bursdagsmorro

Et bilde fra gårsdagens bursdagsfeiring. Maria gikk amok med Picnic i Picasa. Syns det ble så lekkert at jeg ville dele det med omverdenen;) Det var en livlig fest i går, med feiring av Andre og meg. Vi hadde leker, sang julesanger og spiste deilig mat. Det er også obligatorisk når familien møtes til festlige anledninger, å ha en liten dansesession med musikken på full guffe. Liten og stor er med.

Tenk at jeg er 25 år, halvveis til 50. Jeg måtte sjekke om jeg hadde noen grå hår, da jeg våknet i går morges. Det hadde jeg altså ikke! Men det kommer nok snikende snart, for nå går det bare nedover, sies det;)

Bursdagsbarnet klar til å kaste seg over kaka

Vi benyttet anledningen(når finstasen var på)til å knipse noen familiebilder. Var ikke dette en passende julekortbilde?;) Det er digg å ha min mann her igjen, etter å ha vært fra hverandre i to uker. Det er lenge det! Vi er som noen turtelduer igjen.

Jeg er heldig som har sånn ei fantastisk søster! Vi er veldig forskjellige, men samtidig veldig like. Vi er kjent for å være kløppere i spill som Fantasi(hvis vi spiller på lag vell og merke), fordi vi tenker så likt. Det skal nesten ikke mer enn en tegnestrek før vi gjetter hva den andre skal tegne;) Hehe.

2011-12-01T18:06:00.002+01:00

Prosjekt Australiashorts

Nå er jeg endelig ferdig med bodyshortsen til Filip. Det er litt av et plukk sy klær til små mennesker. Jeg måtte prøve og feile en del. Tror nok ikke jeg kommer til å sy masse klær til ham, men det er gøy å ha noe man har laget selv. Grunnen til at jeg begynte på prosjektet var at vi snart skal til Australia. Og siden det ikke er så lett å oppdrive sommerklær på denne årstiden, tenkte jeg at det var på tide jeg fikk brukt symaskinen jeg fikk til bursdagen min i fjor. Men det ble litt mye å drasse min symaskin med til Evje, så jeg måtte ty til mors. Materialet fant jeg på Stoff&Stil. Fallt pladask da jeg så det:) Den ble litt stor, men det gjør ikke noe for da kan han vokse litt i den da vet du. Vi skal jo tross alt være der en måned. Haremsbody er kult.

prøvde meg først på å ta bilde uten blits, med det var ikke særlig vellykket, for han har makk i rumpa:)

Det var bedre.

Thumbs up for monkeys!

2011-11-25T21:24:00.001+01:00

Hei og hå!

Jeg vil bare informere om jeg ikke har forsvunnet i fra jordens overflate, hvis dere var redde for det. Jeg er derimot ganske tilbaketrukket for tiden. Tilfluktstedet er Evje,og oppdraget er praksis på helsestasjonen. Mens jeg fyker rundt fra ungdomskole, til videregående skole, barneskole,barseltreff og ansvarsgruppemøter, sitter ho mor heime me han Filip og koser seg glugg ihjel. Vinnvinn!

Kort oppsummert:

Det snør her.

Det er nesten så jeg får lyst til å bli helsesøster.

Det var hardt å gå fra Filip de første dagene.

Det er fint å ha en snill mamma.

Det blir gøy å dra på shopping med min søster i morgen.

Det er mange i familien min som har bursdag i nov og des.

Det er dumt at Sven-Erik ikke er her.

Det er på den andre siden godt å kjenne på hva han betyr for meg.

Det nærmer seg 16 desember!

Denne gjengen her er grunnen til at det er mye bursdagsfeiring for tiden.

Denne gjengen her holder meg med selskap

Denne gutten utvikler seg i rasende fart. Nå har han endelig skjønt logikken i hvordan komme seg fra mage til rygg, og vise versa.

Denne gjengen skal snart dekke gutten på bildet over. Ferdig resultat kommer senere:)

Takk for meg!

2011-11-08T16:26:00.001+01:00

Håp

Håpet gir glede midt i sorgen,

ser lys i enden av tunellen.

Håpet gir styrke til trette ben

og mot til svake hjerter.

Håpet gjør ikke til skamme!

Min kjære kjære mormor er gått bort. Hun er ikke her lenger. Hun har forlatt oss og dratt til et sted hvor det ikke er mer sykdom eller tårer. Jeg unner henne det!
Når jeg tenker på den vakre mormoren min, med det gode smilet, veller varme følelser frem. Hun står mitt hjerte veldig nært. Jeg kommer til å savne henne. Og jeg gleder meg allerede til å møte henne igjen.
Det er sårt å miste noen man er glad i, men samtidig kjenner jeg på en dyp fred. Sorgen er ikke så stor, for jeg vet jeg skal se henne igjen. Det er akkurat som jeg kan se henne for meg der hun sitter sammen med Jesus, med et ansikt som stråler av fullkommen glede. Ikke et ansikt som er preget av livets prøvelser. Mormor var en hardt prøvet kvinne, men likevel så uselvisk og omsorgsfull. Hun ba for barn og barnebarn, og det tror jeg hun fortsatt gjør. Vi sees igjen mormor! Jeg er glad i deg!

Eg veit i himmelrik ei borg

ho skin som soli klåre.

Der er'kje synder eller sorger

der er'kje gråt og tåre.

Der inne bur Guds eigen son

med herlegdom og æra,

han er mi trøyst og trygge von

hjå honnom eg skal vera.

Eg med mitt blod deg dyrt hev løyst

eg inn til deg vil treda,

og gjeva hjarta mod og trøyst

og venda sorg til gleda.

Me takkar deg til evig tid

Gud Fader, alle saman

for du er oss så mild og god

i Jesus Kristus! Amen.

2011-11-02T12:38:00.002+01:00

Skapningen vitner om Gud!

Raceytay

Salme 65:

10 Du gjester jorden og lar den drikke dypt,
du gjør den overdådig rik.
Guds bekk er full av vann,
du sørger for kornet,
ja, slik sørger du for jorden.

11 Du vanner furene, jevner plogveltene,
med regnskurer gjør du jorden myk,
du velsigner jordens grøde.

12 Du kroner året med dine gode gaver,
dine spor flyter over av rikdom,

13 beitene i ødemarken flyter over,
haugene smykker seg med jubel.

14 Markene kler seg med sauer,
dalene svøper seg i korn.
De roper av glede, de synger.

Salme 147:

7 Syng lovsang for Herren,
spill på lyre for vår Gud.

8 Han dekker himmelen med skyer,
sørger for regn til jorden
og lar gresset spire på fjellene.

9 Han gir føde til dyrene,
til ravnungene som roper.

10 Han bryr seg ikke om hestens kraft
og gleder seg ikke over mannens muskler.

11 Herren gleder seg over dem som frykter ham
og venter på hans miskunn.

Lukas 12:

22 Han sa til disiplene:
«Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med. 23 Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. 24 Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verdt er ikke dere enn fuglene! 25 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? 26 Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre? 27 Se på liljene, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.

2011-10-26T12:08:00.006+02:00

Høstkveld i Bogstadveien

Lyngdal-jenta

Volda-jenta

Evje-jenta

Det er mørkt i gatene denne sene kvelden i oktober. Vinden og regnet pisker mot menneskene i gatene. Alle kjenner det på kroppen, og grøsser ved tanken; kulda har satt inn. Men i en leilighet i tredje etasje i Bogstadveien sitter tre unge jenter å koser seg. De ute på gaten skulle bare visst hva som foregikk i rommet som de suser ubermerket forbi.
Jentene har flere agendaer for kvelden. Den ene er at de rett og slett bare skal kose seg og dele livet med hverandre. Dette går ut på å spise fårikål fra Fjordland(som tidens Kiwi-raider har forsørget oss med, vertinnens kollektivvenn), drikke kaffe og spise karmellvaffler fra Amsterdam, og prate om ukas hendelser og tanker. Den andre agendaen for kvelden er at de skal bla opp i verdens mest solgte bok. Disse tre jentene elsker denne boken, og de ønsker at ordene skal prege livene deres. Derfor skriver de opp kloke og oppmuntrende ord fra denne boken, på dekorative lapper. Planen er at lappene skal opp på veggen, slik at de stadig kan bli minnet på budskapet.Det som er så unikt med denne boka, og vennskapet for øvrig, er at det bunner i noe som er evigvarende. Det sies at ordene i boka er levende, og at den aldri går ut på dato. Den kan ikke sammenliknes med alle varene Raideren finner på Kiwi! At ordene skaper det de sier, har jentene fått oppleve.
I løpet av kvelden stakk den vennlige Raideren hodet sitt inn døra og spurte; "er det noen som har lyst på kakao"(også et kupp fra Kiwi). Det kunne de ikke si nei til i en høststund som dette. Klokka nærmer seg 22.00 og jentene innser at de må gå hver til sitt. De gikk, varmere og mer styrket derifra, enn da de kom. Kveldens agenda var fullført og vellykket!

2011-10-25T15:38:00.001+02:00

Hverdagsgleder

Fotosession med sjarmøren

Ikke lenge siden det å ligge på magen var fryktelig

nå er det bare fryd!

Yey, dette var gøy!

Vakre blomster fra min kjære

Jeg innser gang på gang at det gjelder å sette pris på de små tingene i hverdagen, for dagene går opp og ned. Ihvertfall for meg som lett lar følelser bestemme min sinnstilstand. Kanksje dere begynner å bli lei av alle bildene av Filip, men det gjør ikke jeg:D Jeg kan ikke annet enn å bli glad når det vakre lille ansiktet hans stråler til meg. Han er virkelig en velsignelse, sendt fra himmelen!
Det er ikke hver dag jeg får blomster av Sven-Erik(noe jeg er glad for), så det er ekstra stas når han kommer inn døra med handleposene fra MENY, og noen blomster under armen. Han er alltid like spent på om jeg liker dem. Og det gjør jeg selvfølgelig ALLTID, fordi handlingen og hjerte bak er nydelig:) Når det gjelder dette med disse følelsene som svinger, så har jeg et valg! I dag valgte jeg å ikke la de negative følelsene få innpass. I dag valgte jeg å fokusere på SANNHETEN, som er at jeg er rikt velsignet. ALT godt kommer ovenfra, og min Far er uendelig god. Sannheten er også at jeg trenger å rette blikket oppover og ikke pleie egoet mitt, eller selvmedlidenheten min. Det er tross alt ikke meg livet dreier seg om, men Gud. Han være æren i all evighet, amen!

2011-10-24T12:08:00.001+02:00

Lotteri, lottera, fallerallerallera!

Ane lager mange kraetive, morsomme ting. Sjekk ut nettbutikken epla.no.

Hvis jeg skulle være så heldig å vinne har jeg lyst på den blå klokka med det blomstrete stoffet.

Noen andre som har lyst til å være med i trekningen? Klikk her

2011-10-23T12:53:00.000+02:00

Oktober Del 2; Bergen

Legg til bildetekst

Elsker de trange gatene og de små husene, og Minda:)

Ikke noen sak å ha med seg denne gutten på tur!

You and I Minda!

Store barn, kjempestore gleder;)

Jeg har lenge(ca 4 år) lovet Minda at jeg skal besøke henne i Bergen, og nå kan jeg angre på at jeg ikke dro dit før! Men endelig fikk altså Filip og jeg pakket kofferten og satt oss på flyet til Bergen. Der fikk vi bo i et koselig og varmt(dog litt gulvkaldt) kollektiv, midt i Bergen sentrum. En velfortjent ferie:) Det var føsrte gang jeg var i byen. Jeg har bare vært på gjennomreise tidligere. For en koselig by altså. Masse sjel og masse gamle bygninger. Jeg er ganske så fascinert av gamle bygninger skjønner dere. Koselige kafeer på hvert gatehjørne. Men det beste av alt var å få være sammen med Minda, og se at hun var omgitt av så mange gode venner. Jeg forstår godt at hun har blitt der i fire år, til tross for været:) Jeg kommer tilbake!

2011-10-10T17:30:00.000+02:00

Oktober Del 1

Sonja og Tilly spiser niste mens de venter på sauene.

Adorable!

"Det var 1, det var to, det var tre..."

Hyrdene

Vi venter spent på at bruden skal komme

Filips første "shotglass" med grøt!

"Er du stolt av meg nå mamma"

2011-10-05T18:09:00.003+02:00

Homemade

Når jeg lager gryteretter eller risretter slenger jeg sammen noe av det jeg har. Noen ganger blir det en sukse, andre ganger blir det helt ok. I dag ble det en vinner, derfor har jeg lyst til å skrive ned sånn ca hva jeg brukte slik at både jeg og dere kan lage den likdan en annen gang:)

Tuvas hjemmesnekrede "Thai"rett:
400 g kyllingkjøttdeig
2 fedd hvitløk
1 boks hakkede tomater
1/2 ts chilipaste
1 ts koriander(her er det bare å spe på mer hvis man er glad i koriander)
1 ts kvernet svart pepper
1 ts bjørkesøt(eller farin)
1 ss kokosfett
1/2 scuash
6-7 minimas
Og sist men ikke minst, en dæsj med soyasaus

Fremgangsmåte:
Ha i kokosfett og hvitløk i en gryte. Når hvitløken glinser har man oppi kjøttet. La kjøttet bli nesten gjennomstekt(men ikke brunt liksom). Ha i tomaten og krydder for deretter å slenge oppi scuash og minimais. La dette småkoke i 20-30 min. Jasminris passer perfekt til denne retten! Det skader heller ikke med litt yoghurt naturell til.
P.S. Hvis du ikke ble fristet til å lage retten pga bilde, så vil jeg si at bildet lyver:D

Ellers har jeg prøvd meg på sjokoladelaging for første gang. Jeg har enda ikke smakt på dem, så derfor legger jeg ikke ut noen oppskrift. Kanskje den kommer!?

2011-10-04T19:23:00.000+02:00

En av de sterkeste talene jeg har hørt!

Ta deg tid til å høre (55min) et rørende og utfordrende vitnesbyrd fra Rachel, som ikke har lenge igjen å leve:

http://deathisnotdying.com/

2011-09-26T11:33:00.002+02:00

Da var de godt gift, Jorun og Hans Erik, sykepleieren og politimannen.

Det mest rørende øyeblikket var da Jorun kom gående opp altergangen. Hun strålte av både indre og ytre skjønnhet. Det er noe helt spesielt når par som ikke har bodd sammen på forhånd, gifter seg. Det er vakkert, syns jeg! De gir seg selv i gave til hverandre, helt ubrukt:)

Jeg var i Etiopia sammen med Jorun. En fantastisk jente. Ingen jeg kjenner tør å gi seg selv så mye som Jorun gjør. Hun gir rett fra hjertet, til alle hun møter. Det er derfor hun er så godt likt og har så mange venner. De fleste mennesker, inkludert meg selv, har i årenes løp bygd opp forsvar rundt seg selv. En forsvarsmekanisme vil jeg tro, i frykt for å bli såret og avvist. I møte med andre mennesker er vi som regel litt reserverte, ihvertfall til vi føler oss trygge. For mange kan det være vanskelig å gi og ta imot godhet og varme, pga forsvarsverket vårt. Jorun er en av få som tør å ta sjangsen på å bli såret og avvist mot å følge hjerte sitt og det Gud virker i henne.

Verden er sultne på sånne mennesker, som er ekte, og disse sjeldne menneskene kan stå i fare for å bli spist opp. Jeg er glad for at Jorun har fått en sterk politimann som kan passe på at hun ikke blir spist opp! Jorun er en inspirasjon for meg. Jeg vil utfordre deg som leser til å tenke igjennom om du har et festningsverk rundt deg som trengs å brytes ned. Jeg vet om en som er flink til å bryte ned slike festningsverk! Hans navn er

JESUS!

Denne snutten har kusina til ei venninne av meg laget. Syns den er så fin!

2011-09-23T13:23:00.002+02:00

Ups, I did it again!
I går var den store lønningsdagen dere, fra Lånekassen. Og siden de hadde drøyd en stund med å spytte ut, ble det en ganske stor dose. Ikke dumt å bli gravid mens man studerer, hehe:)
Jeg og Filip ble enige om at vi kunne unne oss litt ekstra, så vi dro på shopping. Denne SYBOKA av Mari Melilot var noe av det vi fikk med oss hjem. Så når eksamen er overstått og jeg kan senke skuldrene, skal symaskinen frem! Gleder meg. Ser ut til å være en genial bok med mange forskjellige mønstre, og en grunnutdannelse i syteknikk og mønsterlaging. Skikkelig retrostil, men med mulighet for modifikasjoner. Retro er morsomt det!

Ellers så skal jeg bake kake, øve på sketsj og vaske huset, før barnevakten Synne kommer og overtar mammarollen. Første barnevakt! Fant noen morsomme bilder i den anledning;) Det skal nok gå bra, Filip er jo så grei, og det er Synne også!

2011-09-15T13:14:00.000+02:00

Jeg skal snart i bryllup, og i den anledning har jeg funnet meg en kjole. Da jeg så den i butikken fallt jeg plasdask(som de sier). Enkel og elegant. Det var heller ikke dumt at den bare kostet 300 kr. Jeg tenkte jeg skulle ha et smykke til, som jeg har arvet av oldemor. Hver gang jeg åpner det lille smykkeskrinet mitt, møter et vakkert ansikt meg. Det er min gode mormor. Tror hun var 17 eller 18 år på det bildet. Hun er født i 1937, så Filip har med andre ord en ung oldemor. Mormor Gerd fikk sitt første barn da hun var 21, min mor fikk min storesøster Maria da hun var 23, og jeg fikk Filip som 24 åring. En rekke med unge mødre. Jeg har et spesielt nært forhold til mormor. Det gjør meg derfor ekstra vondt å se at hun lider(pga sykdom). Hun er en kvinne vell kjent med sykdom og smerte. Jeg er glad for at hun har funnet styrke og trøst hos han som er prøvd i alt, i likhet med oss(Jesus). Hun har overøst sine barnebarn med kjærlighet, ofte i form av gaver og oppvartning når vi kom på besøk. Vi dro aldri sultne fra mormor! Og så de gode, myke klemmene da <3

Da jeg bodde i Kristiansand var jeg daglig innom mormor. De stundene vi hadde sammen, hvor hun fortlate meg masse fra sin egen fortid, er svært dyrebare for meg. Det er synd hun bor så langt unna meg nå. Jeg savner å bare kunne stikke innom for en prat og noe å bite i. Glad i deg, verdens beste mormor!

2011-09-14T16:08:00.000+02:00

You make me smile!

Hjertesmelter'n

Denne karen lyser opp hverdagen min

2011-09-06T15:31:00.000+02:00

Venner kan svikte, men det betyr ikke at alle gjør det! Det har ikke Renate gjort. Selv om vi har hatt perioder hvor kontakten ikke har vært så tett, så har jeg alltid opplevd at Renate har vært meg nær. Det er det som er så vakkert med ekte vennskap, at man kan gi slipp på hverandre uten at man mister sin venn. Det ligger en trygghet der, om at det vi har delt sammen alltid vil knytte bånd mellom oss. Jeg er veldig glad i min barndomsvenninne Renate. Alt jeg har opplevd og delt sammen med denne unike, vakre jenta, er gjemt i hjerte mitt. Hver gang jeg bringer minnene fram, følger en haug med gode følelser med på lasset:) Takk Gud for gode venner, og takk Gud for Renate, jeg er glad for at du holder henne i dine hender!

2011-08-29T13:54:00.000+02:00

Barnebursdag
På lørdag var jeg i Ruths 55 års dag, og Kristins 40 års dag(surprise for Kristin!). Det var en herlig gjeng med modne, og litt mindre modne, kvinner. Ruth disket opp med spesialiteten sin; indisk rett. Utsøkt som vanlig. Eller ble det tid til gaveoppakking, sang, dikt, latter og deilige kaker:) Og så vet dere jo sikkert at når så mange damer samles på ett sted, blir det mye prat. Det var min første kveld ute, uten Filip. Sven-Erik klarte seg bra!

Her strøymar det på!

Ivrig samtale rundt bordet

Bursdagsbarnet beærer oss med en sang

Bursdagsbarn nr.2

Husmødrene strikker til Anne Karins høytlesning

Solstrålene fra Kabodsja

og så har vi de to vakre svigerinnene mine da!

En god klem forlenger livet!

Anbjørg synger en gammel vise

Svigermor i farta

Jeg må nesten ta med noen bilder av gullklumpen også:)

"Hva er den store, svarte dingsen der?"

"skal jeg begynne å gråte nå tro?"

"Næmen, det er jo bare mamma jo. Haha.."

"nå syns jeg det holder, først kliner du masse olje i håret mitt, og så lar du meg ligge her på magen i all evighet!"

2011-08-25T11:32:00.000+02:00

Illustrert vitenskap

Jeg vil dere skal vite hva jeg har begitt meg ut på. Og dette bildet er en god illustrasjon på hva det er;) Joda, jeg er blitt student igjen. Jeg skal dykke inn i farmakologiens og sykdommens verden. Wish me luck!
Jeg var på skolen her om dagen og puslet sammen et løp som gjør at jeg blir ferdig med andre året i løpet av permisjonstiden. På den måten kan jeg begynne på siste året neste høst. Puh. Jeg får ta en ting om gangen og be om styrke dertil.
Så det kommer til å gå i etiopisk kaffe, hjemmelagde knekkebrød med brie og honning(inspirert av Synne) og lesing innimellom kosing og dulling med Filip. Den lille klumpen har forresten blitt forkjølet. Da han voknet på morgenen i dag var det snufsing og hosting. Jeg håper ulltøy, morsmelk i nesa(for frie luftveier), kos og mye hvile kan kurrere det!

I'll be back!

2011-08-19T11:52:00.000+02:00

Den lille sjarmøren vår er tre måneder i dag! Hipp, hurra, for Filip:)

I går hadde jeg ham med på Diakonhjemmet for å hilse på mine klassekamerater. Det stod kanskje 10 jenter over vognen hans samtidig, og han sjarmerte dem alle i senk. Jeg lurer noen ganger på hva jeg har gjort riktig, siden han er så blid og fornøyd hele tiden. Jeg elsker rollen som mamma, og jeg elsker lille Filip.

Sven-Erik mente bestemt at Filip hadde vokst masse på den tiden han hadde vært bort(2 døgn). Det var kanskje litt overdrevent, men han har rett i at han har strekt seg ganske godt den siste tiden. Plutselig var str. 56 alt for lite, det samme med 2'er bleien. Nå er det også tydelig at "gommen" plager ham litt. Masse sugling og hele neven inn i munnen. Tenner?

Ellers har jeg prøvd meg på morsmelk fra flaske, noe som fungerte strålende. Det betyr at veslekaren(og mammaen) er klar for barnevakter. Selv om jeg nyter hvert eneste øyeblikk sammen med Filip, så må jeg innrømme at jeg savner å ta en sykkeltur med min kjære...Etter 3 måneder føler jeg meg endelig klar for trening. Det har vært godt å bare ta livet med ro i denne perioden, men nå sier kroppen min ifra om at det er på tide å gjenvinne litt muskelstyrke:)

Takk for meg!

2011-08-16T10:40:00.000+02:00

I går følte jeg veldig for å bake en hjertekake:) som uttrykk for mitt hjertes glede over Guds godhet. Jeg har igjen fått oppleve at Gud finnes og at han elsker meg svært høyt. Det har hans Ånd latt meg få oppleve. Og i denne Ånd vil jeg vandre!

Jeg har også tenkt på at når Gud gir sine barn gode gaver, så er det lett å miste dem igjen, for det er en som går rundt å stjeler. Derfor vil jeg oppmuntre meg selv og dere som leser(og forstår) til å bevare hjertene deres. Vi vil ikke la noe/noen frarøve oss våre skatter fra himmelen!

Jeg syns NIV oversettelsen av Ordspråkene 4;23 er bedre enn den norske. På norsk står det "bevar", mens på engelsk står det "guard"(= vokte). Vi bør vokte hjerte vårt for hva som går inn, men vi må også vokte våre skatter så de ikke går ut! Og vi bør heller ikke være en for streng vokter, så det gode går forbi <3.

"for everything you do flows from it"

AMEN!

2011-07-18T19:24:00.000+02:00

Loved you yesterday, love you still, and always will!
Gleder meg til et livslangt samliv med min ektemann Sven-Erik!

"Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mennesket å være alene. En hjelper som svarer til ham, vil Jeg gjøre for ham" 1.Mos.2;18

2011-07-14T08:24:00.000+02:00

Gårsdagens utflukt og dagens Filip


sol og sommer og gode venner

Hurra for Filip, som fyller to måneder i dag!

2011-07-13T10:30:00.000+02:00

Bokomtale

Jeg er frelst. Dette er boken jeg har lett lenger etter(uten å ha visst det). Jeg så den i bokhylla hos Conrad og Sabine, og tenkte;"denne må jeg ha":)

Og nå har jeg den!

Frisk av mat er en genial bok for sykepleiere og andre sykdomsinteresserte mennesker. Den fungerer som et oppslagsverk for ulike sykdommer, og den lister opp egenskaper og fordeler ved en hel haug med frukter, grønnsaker, nøtter og frø. Og, nei, det er ikke bare enda en av "kjerringråd-bøkene", men en seriøs bok basert på forskning. Den slår fakta i bordet:)

Den kan fortelle deg at avokado senker blodfettstoffene i blodet. Så for dere der ute med høyt kolesterol; spis avokado! Og for oss som ikke har utpreget høyt kolesterol virker avokado som et styrkemiddel og beskytter slimhinnene i fordøyelseskanalen. I LOVE AVOCADO!

Det var dagens leksjon, nå stikker jeg ut og maler skrivebordet mitt...

2011-07-12T10:28:00.000+02:00

Gøy med Picasa

Tjohei!

Syns det er fryktelig gøy å redigere bilder, og siden de fleste bilderegideringsprogram koster flesk, er det gøy å kunne leke litt med Picasa 3. Det er ikke allverdens med muligheter, men nok for en uproff:)

Det er gøy å se hvordan man kan redigere ett og samme bilde til totalt forskjellige uttrykk.

Utenom å redigere bilder besår min hverdag, for tiden, i amming, kosing, rydding, vasking, bleieskift, matlaging, filosofering, hagestell, beising, maling, planlegging av barnerommet/gjesterom, besøk og sånne ting...

Og mens jeg holder på med dette vender jeg stadig blikket mitt oppover, til troens opphavsmann og fullender, til han som har skapt alle ting, og som vært et kne skal bøye seg for en dag.

Alt godt og vakkert kommer ovenfra!

2011-07-06T11:54:00.000+02:00

No matter circumstances...

Blessed Be Your Name
In the land that is plentiful
Where Your streams of abundance flow
Blessed be Your name

Blessed Be Your name
When I'm found in the desert place
Though I walk through the wilderness
Blessed Be Your name

Every blessing You pour out
I'll turn back to praise
When the darkness closes in, Lord
Still I will say

Blessed be Your name
When the sun's shining down on me
When the world's 'all as it should be'
Blessed be Your name

Blessed be Your name
On the road marked with suffering
Though there's pain in the offering
Blessed be Your name

You give and take away
You give and take away
My heart will choose to say
Lord, blessed be Your name

2011-07-04T23:59:00.000+02:00

Mandagstanker

"Og alt dere gjør, gjør det av hjertet som for Herren og ikke for mennesker" Fil.3;23

Jeg kom til å tenke på dette verset i dag, og det gjorde meg glad. Tenk at alle ting jeg gjør kan jeg gjøre for Gud. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg kan få vist min takknemlighet til ham som har gitt meg LIVET. Og det kan jeg faktisk gjøre ved f.eks å brette klær, hvis jeg gjør det for ham. Min pappa i himmelen blir glad hvis jeg gjør mine dagligdagse ting for ham.
Jeg nevnte eksempelet med klær fordi jeg mange ganger syns det er fryktelig kjedelig å brette klær:) men om jeg kan gjøre det "av hjerte som for Herren" blir det plutselig mer meningfyllt. Smått og stort, Gud tar imot enhver hjertehandling. Hjertehandlinger bringer dessuten en god duft til omgivelsene, til og med tøybretting! Jeg vil ha et hjerte og et hjem med en god atmosfære!

2011-07-01T09:46:00.000+02:00

"Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet"

"Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer, for de første ting er blitt borte."

Fred over Kjerstis minne!

2011-06-29T09:59:00.000+02:00

Skogtur og Evjetur

Min første skogtur! Kjempegøy!


Mamma og Pappa koser seg også.

Mammas kusine giftet seg

Fetter'n og jeg i finstasen

Litt lite badekar, men ellers var det deilig!

Jeg har to tøffe fettere!

Benjamin

Ikke alle har en oldemor i leopardjakke!

Mamma syns jeg er så søt når jeg sover

hmm...

Tittei!

Noen sier jeg likner på onkel Peter

Besten mener jeg likner på ham, for jeg er jo så søt.

2011-06-14T21:27:00.000+02:00

Da lille Filip kom til verden..

Helt fersk

En litt småsliten mamma, tilfreds med innsats og resultat!

De strakk meg til 51 cm

Skrukkete hender må man regne med etter et 9 måneders langt bad

"Er det sånn det ser ut her ute"

"Ah, det er godt med råmelk!"

P.S. Det er fare for at det blir mye bilder av Filip her fremover;)

2011-05-03T16:32:00.000+02:00

Forberedelser

Fødselen nærmer seg med raske skritt og jeg har faktisk begynt å forberede meg praktisk på at gutten vår skal komme. Jeg er en avslappet type som ikke akkurat stormet til butikkene da jeg fikk vite at jeg var gravid. Men nå kan jeg være glad for at jeg ikke var sånn kjempe tidlig ute med innkjøp, for de siste månedene har mye av det vi trengte fallt i fanget vårt. De siste ukene her jeg kjøpt inn både det ene og det andre(for det er jammen mye utstyr som skal på plass), vasket og sortert alle klærne jeg har fått av snille givere. Jeg ble ganske så rørt da jeg hang opp de små gutteklærene. Virkeligheten slo meg, og det var akkurat som jeg forstod at jeg snart har en liten, søt, gutt liggende i armene mine.
Vi er veldig spente på hvordan han kommer til se ut. En blanding av Sven-Erik og Tuva Linn. Ikke så lett å se for seg. Mørkt hår kanksje? Jeg kikket i album i dag, og fant ut at vi faktisk var ganske like som babyer:) Er dere enige i det eller? Vi veide sånn ca det samme også, så en diger gutt blir det nok ikke.

Det er mange som har lurt på om vi har funnet et navn til gutten. Og det har vi, men vi røper det ikke enda. Noen hemmeligheter må vi da ha! Men jeg kan røpe at du finner navnet hans om du slår opp i Bibelen. Så da er det jo bare å begynne å gjette;)

20 dager igjen forresten!

- Tirsdagshilsen fra lillemor -

2011-04-26T14:21:00.000+02:00

Påsken 2011
(desverre ingen bilder, for vi glemte selvfølgelig kameraet)

Egentlig burde jeg sitte å lese på sykdomslære nå, men jeg klarer ikke å fortsette uten at jeg får filosofert litt først. Jeg har nemlig hatt en helt vidunderlig påske, og kommer ikke helt over hvor heldig jeg er som har det så godt. Det at jeg har to foreldre som elsker hverandre, en søster som er gift med en mann som elsker henne, to brødre å bryne meg på og en mann som er så utrolig god og som jeg vet aldri kommer til å gå fra meg. Denne tryggheten og kjærligheten som omgir meg på alle kanter blir ekstra overveldende når jeg innimellom våkner og ser at virekligheten ikke er slik for alle.

På påskeaften var vi sammen med min søster og hennes familie, et vennepar på Evje(med to barn), naboer og familie av dette paret og min kusine med mann og datter. Sola skinte og vi satt ute på terassen og nøt solen. Senere hadde vi leker for barn og voksne, det var latter og glede. Det ble dekket til langbord med lammekjøtt på menyen. På kvelden ble det kaker, kaffe, sang og en liten andakt for å minnes ham som påsken handler om. Det var rett og slett en herlig dag. En sammenkomst som dette er ikke uvanlig for meg, og det ble en vekker da jeg dagen etter fikk høre hva en jeg ikke kjente sa om dagen. Han var overveldet over den gode atmosfæren, at de voksne lekte med barna og at det generelt var så stor omsorg for hverandre. Selv hadde han vokst opp i flere fosterhjem, og var ikke vant til denne familieidyllen og kjærligheten.
Det jeg tar som en selvfølge, som jeg ikke har måttet løfte en finger for å få, er det mange som må se langt etter. Den kjærligheten og tryggheten som jeg har vokst opp med, er så fjernt fra mange barn og unge i dag. Og selvfølgelig lengter de etter det!!! Man kan tro at en liten fest som dette ikke er noe for andre, men så kan man faktisk være med på gi en smak av himmelen med bare å være en famile. Det ble en påminner om familielivets viktighet. Denne ordningen er skapt av Gud fordi vi mennesker trenger den.
La oss ta vare på og verdsette familiene våre. De er uerstattelige!
Har du tenkt på at å invitere andre med på det familien din gjør er evangelisering?

"Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Av dette skal alle forstå at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre." Joh.13;34-35

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har en mann som har lovt å elske og ære meg til døden skiller oss ad. Gjennom medgang og motgang. Akkurat som Jesus har lovt å være med, i medgang som i motgang. Og han svikter ikke!

2011-04-12T22:53:00.000+02:00

Min hjelper
Johannes 14:

v.16-18:"Og jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Hjelper, for at Hans skal bli hos dere til evig tid, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, siden den verken ser Ham eller kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse. Jeg skal komme til dere."

v.26 og 27:"Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen vil sende i Mitt navn, Han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det Jeg har sagt dere. Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt."

Min hyrde
Johannes 10

v.3-4:"For Ham åpner dørvokteren opp, og sauene hører Hans røst, og Han kaller sine egne sauer ved navn og leder dem ut. Når han fører sine egne sauer ut, går Han foran dem. Sauene følger ham, for de kjenner røsten hans."

v.27-29:"Mine sauer hører Min røst, og Jeg kjenner dem, og de følger Meg. Jeg gir dem evig liv, og de skal eldri i evighet gå fortapt. Heller ikke skal noen rive dem ut av Min hånd. Min Far, som har gitt dem til Meg, er større enn alle. Og ingen er i stand til å rive dem ut av Min Fars hånd."

Kjære himmelske Pappa

Takk for at du aldri vil la noen rive meg ut av din hånd. Jeg er for alltid trygg hos deg! Takk for at du ikke forlot meg da Jesus dro opp til himmelen, men at du sendte Din Ånd, som nå bor inni meg. Takk for at det er beviset og smaken på at du virkelig lever. Takk for at du vil lære meg din sannhet. Jeg ønsker å øve opp mitt indre øre til å høre din stemme inni meg. Takk for at du er så tålmodig med meg og for at din kjærlighet aldri støter meg bort!

Din datter Tuva Linn

2011-03-16T13:41:00.000+01:00

En annerledes salat

Sola skinner ute, jeg har lesedag, og får lyst på noe annet enn "nistepakke".
Da er Tuvas spesial-couscoussalat førstevalg :) Har kommet frem til en blanding som jeg har fått helt dilla på.
Den vil jeg gjerne dele med omverdenen. Ikke noe spesielt revolusjonerende oppskrift, men alikevell, det er gøy å få litt tips og ideer. Ikke sant!?

1 porsjon(stor):
- 1 dl couscous
- oppkuttede spinatblader(eller vanlig salat)
- en liten, raspet, gulrot
- litt raspet kålrot
- soltørkede tomater(i småbiter)
- 8 hakkede mandler
- sjalotteløk eller rødløk i tynne skiver
- ca 2-3 ss epleeddik (gir en knallgod smak)
- litt olivenolje
- fetaost
- salt og pepper

Hvis man vil friske den opp litt kan man jo ha i cherrytomater f.eks.

Bon appetit!

2011-03-02T20:57:00.000+01:00

Noen kaller onsdager for lillelørdag, fordi man er halvveis i uka kanskje? Eller fordi man har behov for å unne seg noe godt? Noen sier til barna sine at de bare kan få smågodt på lørdager, så kanskje onsdag er de voksnes lørdag?
Jeg syns ikke det høres så dumt ut!
Og der forsvant mannen ut døren, og vips så var kaffen i koppen og den siste sjokoladen på vei ned spiserøret. Upps...
Jeg må le litt av meg selv! Noen ganger er jeg veldig standhaftig på det med å spise sunt, mens i neste øyeblikk er prinsippene glemt(eller gjemt). Men så er jeg jo ikke imot å kunne kose seg innimellom, spesielt når man sitter alene i stuen sin...

Egentlig burde jeg brukt kreftene på å gjøre ferdig arbeidskravet, men det man ikke har så veldig lyst til, utsetter man litt til. Ihvertfall på lillelørdag!:D

Så nå sitter lillegutt og jeg i sofaen å koser oss, etter endt arbeidsdag. Det er herlig å slenge føttene på bordet og synke ned i lammeull og puter. Jeg har det godt!

2011-02-23T14:20:00.000+01:00

My home, my style and my resting place

2011-02-22T21:04:00.000+01:00

Livets hemmeligheter

Livet inneholder mange hemmeligheter.

De ligger der skjult, helt til de blir funnet og tatt i bruk.

Selv om andre forteller meg hvor hemmelighetene ligger, blir de ikke mine før jeg selv finner dem.

Sannheten er ment til å bli funnet

men bare de som søker finner den!

Hva skulle mitt liv vært uten kontakten med han som skaper liv?

Gud er den som åpenbarer dyrebare hemmeligheter for meg.

Som at jeg ikke trenger å bekymre meg for morgendagen,

fordi han har omsorg for meg

2011-01-26T16:52:00.000+01:00

Norge i rødt, HVITT og blått

Jeg er ikke så glad i kulden, heller ikke mørketid. Sola gjør meg godt, på kropp og sjel, men et vakkert vinterlandskap er jo noe helt unikt, det må jeg innrømme. Jeg kan jo ikke få både i pose og sekk. Det gjelder å gjøre det beste ut av hva man har. Men jeg lurer noen ganger på hvorfor Gud gav meg Norge som hjemland og samtidig gav meg så dårlig blodsirkulasjon til ekstremitetene?! Elsker jo å være utendørs! Jeg gleder meg til våren! Til de grønne bladene begynner å sprette, luktene i luften, våt asfalt, gamle og nye landsmenn som spretter ut av hus og leilighet. Aah, jeg får godfølelsen når jeg tenker på det!
Og så gleder jeg meg til Mai, for da spretter gutten min ut i full blomst, gutten som enda ikke er navngitt på jord, men som har et navn i himmelen. De fleste sier jeg har liten mage, ikke vet jeg! Min svigermor hadde enda mindre. Det er godt det ikke er noen konkurranse i hvem som har størst mage. Hehe...
Jeg er forresten i praksis i hjemmesykepleien nå. Spennende og utfordrende. Det er en helt ny setting å skulle gå inn i fremmedes hjem og gi dem et stell eller en tjenste som har en tidsfrist på seg. Jeg har sett litt av hvert de siste ukene. Kulturforskjeller, ulike sykdommer, aldersspredning og ulik sinnstemninger. Og sist men ikke minst ULIK HYGIENE!!! Det må man bare se igjennom, men jeg må si at luktesansen min(som for øvrig er overutviklet) må igjennom en del prøvelser:) Men ingenting er bedre en å kunne være til hjelp og støtte for andre. Bare at man stikker innom å prater, kan gjøre en STOR forskjell for en person som sitter "innelåst" hele dagen.

Nå som jeg er gravid er jeg enda mer opptatt av hva jeg putter inn i munnen. Jeg sier "enda mer", fordi jeg alltid har likt å spise ting som jeg vet er med på å styrke kroppen og dens forsvar mot inntrengere(bakterier og virus). Jeg har den fordel at jeg er veldig lite kresen, så jeg kan putte i meg alle mulige sunne ting.Dagens tips til noe som smaker godt og som gjør ekstra godt for kroppen i denne kalde og mørke tiden er:

yoghurt naturell

skogsbær

banan

hakkede mandler og valnøtter

ååh, tenk på alle vitaminene og antioksidantene dere får i dere! Bon appetitt!

2010-11-25T14:05:00.000+01:00

Jul i hjem

jul i hjerte

Så lite som skal til

røde bånd

mose, kvister no'n kongler

oppfinnsomhet

gode dufter

en klem

smil

Jesu fred

overgår alt!

julegrisen har fått sin plass i den nye hjørnesofaen

norgesglass med kongler og fiken

Sven-Eriks julekalender, nesten ferdig:)

God adventstid alle sammen!

2010-11-19T14:03:00.000+01:00

Pynt og rot

Hei igjen. Jeg er i slaget for tiden.

I går gikk jeg opp i skogen bak leilighetene for finne litt kvister, mose og kongler. Jeg kledde meg godt og tok med meg samekniven i lomma. Jeg følte meg litt småkriminell der jeg gikk rundt i byggefeltet med en kniv i lomma. På landet er det helt vanlig, men jeg vet ikke hvordan det er i byen. Tror jeg ville blitt litt skeptisk selv, om jeg så noen gå rundt med en kniv stikkende opp av lomma. Uansett, jeg snek meg opp i "skogen" for å se hva den hadde å by på. Det var litt stusselig, men jeg klarte å grave frem litt mose og noen kongler. I tillegg gikk jeg løs på noen små kvister med samekniven. Planen er å bruke fangsten til å lage noen juledekorasjoner og en julekalender til Sven-Erik:)

Ellers har jeg tatt med noen bilder av hvordan vi har det i leiligheten for tiden. Sånn er det å bo i oppussingsrot. Egentlig kan jeg ikke fordra rot, men jeg biter tennene sammen og minner meg selv på at det blir bra til slutt. Ordtaket som jeg har skrevet på tavla mi er ment som en påminnelse på akkurat det(se under). Og selv om det er kaotisk rundt meg burde ikke det påvirke hvordan jeg har det inni meg. I dag leste jeg om da Jesus stillte stormen. Disiplene ble veldig redde da stormen blåste opp, mens Jesus sov søtt. Ganske utrolig! Jesus ønsket at disiplene kunne ha den samme roen, og troen. Den vil jeg ha! Sven-Erik gjør en heroisk innsats med oppusingen. Han er en skikkelig arbeidskar! Det verste(beste) er at han syns det er gøy! Det skal bli bra med et nytt bad. Veldig greit å få det på plass før knøttet kommer.

Et rom i huset skal ihvertfall være noenlunde ryddig og rent; Kjøkkenet! Ikke lett når sementsøvet flyr omkring og legge seg som en kappe over hele leiligheten. Det blir nok en kjempe julevask i år. Noen som blir med på dugnad?;)

Ha en velsignet fredag!

P.S. i neste innlegg får dere kanskje se noen juledekorasjoner :D

mordvåpenet

stua vår

et ribba bad

2010-11-17T19:47:00.000+01:00

Oppdateringer

Tuva Linn har våknet til live igjen. Denne bloggen er oppe å går i rykk og napp. Men som mamma sa til meg idag, så er det en tid til alt. En tid til å blogge og en tid til ikke å blogge. Ettersom jeg har hatt mer tid til å titte innom andres blogg i det siste, har jeg selv blitt inspirert til å starte på nytt. Med nytt image:)

Mye av min oppmerksomhet er for tiden rettet mot det lille livet som har begynnt å spire inni meg. JA, jeg er GRAVID! Det syns jeg er veldig stas, spesielt nå som den verste kvalmen og trettheten er borte. Jeg blir borte fra skolen frem til jul. Det er utrolig deilig å ha mer tid til disposisjon, og endelig få tid til å gjøre ting som jeg ikke hadde tid til da jeg gikk på skolen. Jeg kjenner at jeg lever igjen:) Nå kan jeg bake brød/kaker, holde det ryddig hjemme, gå turer/trene, være kreativ og ikke minst PYNTE TIL JUL. I fjor var det ikke mye julestemning i leilighten vår, men i år blir det andre boller. Vi er til og med så heldige at vi skal få familien Skarstein hit i julen! Det er nesten litt sensasjon, for jeg vet ikke om en eneste jul hvor mamma og pappa har feiret jul noe annet sted en hjemme på Evje! Jeg har planer om å gi dem en spesiell opplevelse.

Men tilbake til "reka vår", som vi kalte fosteret en periode. Nå likner den ikke lenger på en reke, men har blitt hele 8,5 cm. Hjerne og nervesystem er nesten ferdig utviklet, øyne, øre og nese er på plass. lever og milt er i gang og armer og ben spreller(selv om jeg ikke kjenner det enda)Det er ikke verst! Man får litt blandede følelser når en slik nyhet blir konstantert. Kanskje spesielt når det er første barn. Da går det opp for en at en går fra å ikke være mor, til å bli mor for resten av livet! Det er et stort ansvar, og forhåpentligvis en stor glede. Man kan sikkert gå lenge og vente på å bli klar for denne oppgaven, men da tror jeg at man må vente en stund. Jeg kjenner ihvertfall jeg er glad i det lille livet inni meg, og tror jeg vil vokse med oppgaven, som det heter. Sven-Erik gleder seg til å bli pappa. Han har også snakket om at han ikke følte seg helt klar, men nå som det er en realitet er saken annerledes. Vi er spente på om det blir en rampete gutt med et stort glis(som sin far), eller ei rolig jente med glimt i øyet og et godt sovehjerte(som sin mor). Det vil tiden vise...

2010-11-03T15:03:00.001+01:00

You’re Always There for Me

When the world comes crashing in
And chaos rules my mind,
I turn my heart to you, Lord,
And pure, sweet peace I find.

You lift me out of trouble
You comfort me in pain;
You nourish, heal and cleanse me,
Like cool, refreshing rain.

In times of joy and bliss,
When things are going right,
You lift me even higher,
And fill me with delight.

You listen to my prayers;
You hear my every plea;
I’m safe because I know
You’re always there for me.

By Joanna Fuchs

2010-04-26T13:35:00.000+02:00

Dere beskrev blad etter blad til en tjukk journal

Satt så å bladde i den foran meg

Beskrivelser og bilder av hud, hender

armer, bein, hårvekst,

en naken kropp

veltet mot meg

Blyg snudde jeg meg vekk

mens dere bladde

Forvirret konstanterte en av dere

at hovne bein ikke stemte med diagnosen

Opp fra journalen så et par øyne over mørke hornbriller

medlidende og halvt anklagende på mine hovne bein,

dukket fortvilet ned i journalen og føyde sider til

Lenge trodde også jeg

at det dere bladde i,

var en beskrivelse av

meg-

En liten påminnelse, til oss sykepleiere(vordende), om ikke å bli for opptatt av å kategorisere mennesker. Det gjelder egentlig i alle andre relasjoner også. Se hele mennesket! Dette diktet talte ihvertfall sterkt til meg.

2010-03-02T19:17:00.000+01:00

En tid for å danse, en tid for å gråte og en tid for å skrive...

Jeg fikk plutselig behov for å skrive litt på min gode gamle blogg. Nye sider kommer og går, men bloggen består:)

Nå har jeg vært gift i snart 8 måneder, det er ganske vilt å tenke på. Når jeg se tilbake på de siste 3 årene mister jeg nesten pusten. Hvem hadde trodd at den lille, sårbare jenta fra Evje skulle få oppleve og vokse så mye på noen år!? Disippeltreningsskole, 8 fantastiske måneder i Etiopia, den store kjærligheten, almenfaglig påbygning(det er faktisk ikke verst at det gikk så bra), bryllup, ny leilighet, ny by, sykepleien, oppussing og sist men ikke minst NYE MULIGHETER.

Og så har jeg blitt tante da, til en skjønn liten krabat med oppstoppernese. Benjamin, du er tantes stolthet!

Mine kjære:

Reservemamma Linnea:) Stolt som en hønemor duller og steller hun med minstemann

Andremann og tredjemann

Barnebarn nr.3!

Nå har han vokst fra meg gitt:)

Ingen sak når man har ei lett, lita mor

2009-05-14T17:32:00.000+02:00

"Jeg lever, ja, jeg lever, skal aldri dø igjen...!"

kjære tid, folkens, nå var det sannelig på tiden at både Tuva og Linn gir litt livstegn fra seg her! Det er noen måneder siden sist nå, men jeg lever altså. Påbygningsåret er snart overstått og et storslått bryllup er i vente.

I dag er jeg glad, fordi jeg fikk vite at jeg kom opp i nynorsk eksamen. Nei, jeg har ikke blitt gal, men jeg foretrekker nynorsk fremfor matematikk! Undere kan fortsatt skje! Jeg fikk karakteren tre i begynnelsen av året, men nå har jeg jammen meg klatret opp til en fem'er. Trikset er å bruke god tid på å slå opp alle verbene i ordboka:D Jeg gjorde et skikkelig krafttak før jul; byttet til meg nynorsk skolebøker bare for å få det inn "med morsmelka". Skiftet til og med facebook om til nynorsk, så desperat var jeg. Man får til det man vil, har jeg funnet ut. "Spynorsken", som min kjære liker å kalle det, er ikke så ille som alle skal ha det til. Jeg blir ikke lei meg om det blir valgfritt heller:)

Jeg har også funnet ut at jeg kan igrunnen klage på alt hvis jeg vil, men livet blir mye bedre og gøyere om jeg ikke gjør det. Ei venninne og jeg skulle prøve ut å ha en klagefri uke på skolen, for vi hadde begge lagt merke til at det det var fryktelig mye klaging hele tiden. Det var ikke så lett å snu trenden, men det var en skikkelig tankevekker. Det er så utrolig lett å henge seg med på "klagekoret". Vi som har det så ufattelig godt er alikevell dem som klager mest! Det krever en innsats å gå i motsatt ånd, en bevisstgjøring. Det er nok hjelp og kraft å få hvis viljen er der, det har jeg merket. Jesus "jattet" ikke med på sladder og klage. Han kom med liv, sannhet og legedom. Jesus var ikke hale, han var hode, og det vil han hjelper meg også til å være. Det er godt å kjenne at Jesus ikke er religion og filosofi, men at han lever! Han lever i meg! Det er godt å kjenne at det er liv i meg:)

"Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre!" Sal 51,12

Våren er en deilig tid, spesielt for min overutviklede luktesans. Tok en tur tidlig en vårdag bare for å snuse inn alle de deilige luktene, og lot lungene fylle seg opp av denne luften som skal være så god for ungene. Det er skjønt. Jeg har nesten vært i dvale i vinter, med hode gravd ned i skolebøker, så nå var det godt at våren kom. Min måte å få ut den innestengte energien på, er på den kule recersykkelen min. oioioi. Det er gøy. Jeg suser nedover bakkene og kjenner hvordan vinder nesten løfter meg over bakken. Tårene triller, og er jeg riktig heldig svelger jeg en flue eller to. Sven-Erik holder på å lære meg å fly paraglider, så jeg ser for meg at jeg skal ta av på sykkel en dag. Det hadde vært gøy det:D

Men nå må jeg nesten pakke baggen min, for i morgen drar jeg til Oslo for å treffe gutten min. Jippi !!!Lengselen er så sterk at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Tror jeg må være forelsket...

2008-11-29T15:33:00.000+01:00

"Sammen er vi dynamitt"

Jaja, folkens, her kommer fortsettelsen som jeg tror mange har ventet i spenning på, det har ihvertfall jeg!;)

I går den dag, skjedde det! Sven-Erik Hansen knelte ned for Tuva Linn Skarstein å spurte om hun ville gifte seg med ham. Vet dere hva hun svarte? Hun svarte JAAA!!! Dette var øyeblikket den vesle jenta fra Flatebygd hadde ventet på, men som alikevel kom som en overraskelse. De skulle jo bare på en liten tur opp på Mykleåsen med gløgg, kvikklunsj og appelsin i sekken, trodde hun. Det hadde seg slik at Sven-Erik hadde fått med seg en god del mer oppi den lille tursekken, men det får bli han og hennes lille hemmelighet. Nå sitter hun ihvertfall her i skogen og smiler fra øre til øre og er så lykkelig at hun holder på å sprekke.

2008-11-13T10:14:00.000+01:00

Fru Bønnemøte er død!

Hun bodde i en menighet kalt "likegyldighet",

hvor hun var født for mange år siden, under en stor

vekkelse.

Hun ernærte seg ved levende vitnesbyrd, takkebønner

og vokste defor hurtig opp til å bli et av menighetens

viktigeste og mest aktive medlemmer.

Men i de senere år har fru Bønnemøte skrantet og

sjelden vært å se, da hun har lidd av stivhet i knærne.

Hun ble svakere og svakere og mistet helt stemmen på

det siste. De som besøkte henne ved hennes sykeleie,

forteller at hennes siste ord dreide seg om noen

foreningssaker og en del underholdnings materiell, og da

var stemmen heller svak.

To dyktige leger, dr. "Gode Gjerninger" og kirurgen

"Verdslighet", gjorde seg møye med å gi henne

innsprøytinger av organisasjonspencilin og vitaminpillene

"Nye Metoder", men alt var forgjeves! Ved

obduksjonen viste det seg at dødsårsaken var

underernæring. Hun hadde forsømt å ete sitt brød!

Menneskefrykte hadde kvalt røsten og mangelen på

gudsfrykt hadde ødelagt åndedrettet. Nå hviler hun på

gravlunden "Svunden Herlighet".

Fra "Forbederen", av Gordon Tobiassen.

2008-10-29T07:24:00.000+01:00

Næmen!
Jeg visste det! I går kunne jeg lukte at snøen var på vei, og hva er det jeg våkner opp til i dag tidlig? Det stemmer det, SNØ! Kevin ble overbegeistret over denne store nyheten da han fremdeles lå i senga si. Det første han gjorde var å takke Jesus, for Kevin hadde nemlig bedt om snø i går. Jesus hadde visst fortalt Kevin at det skulle komme en meter
med snø i dag, så han ble litt skuffet over det tynne teppe som dekket bakken, men vi kom frem til at han hadde sikkert hørt feil, Jesus hadde helt sikkert sagt en cm!

Det snør det snør, tiddeli bom, det er det det gjør, tiddeli bom!

Spørsmålet er; vil snøen ligge til imorgen? Hva tror dere?

2008-10-27T21:12:00.001+01:00

Hei igjen!
Jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg er flink til å oppdatere bloggen, men pytt sann, hva gjør vel det?!
Vi går lysere tider i møte folkens, vi skrudde klokken tilbake i går, hvis det har noe med saken å gjøre. En ting er sikkert, snøen kommer, og da blir det lyst! Oioio, som jeg gleder meg til en ekte norsk vinter!!!
Ellers går livet sin vante gang her på Evje, eller tiden kommer som noen sier, selv om det føles som om den flyr, men jeg får ta tiden til hjelp. Det er ihvertfal hjelp å få i rette tid!

Almennfaglig påbyggning er å anbefale for deg som kjeder deg og trenger en påkjenning:) eller for deg som ikke har gått på skole på en stund og trenger en spark i baken, slik som meg. Jeg er glad for at jeg kan gå på skole å lære, selv om Sagaen om Gunnlaugs Ormtunge ikke er fullt så dagsaktuellt. Jeg lærer meg ihvertfall å pugge stoff og gulpe det opp igjen til prøven, for så å glemme det. Det vil si, det er nok noe som legger seg i nederste skuff og som kan tas opp til senere bruk.
Jeg må innrømme at jeg ikke har vent meg til den kalde norske kulturen/været enda, men vikingen i meg lever enda, og så er det så fantastisk at jeg har en slik trofast frelser ved min side. Livet byr på mange overraskelser, og den største i Tuva Linns minne var da Sven-Erik kom flyvende inn i hjertet mitt. Rekk opp hånden den som hadde forutsett det, det hadde ihvertfall ikke jeg, men jeg liker gode overraskelser! Gud er god som kommer med overraskelser når vi mest trenger det og minst aner det. Noen ganger føler jeg ikke at jeg fortjener Guds godhet, men han overøser meg likevel så jeg blir helt stum av beundring og takknemlighet. Jeg vet ihvertfall
at jeg ønsker å ta vare på det jeg blir gitt, så godt som jeg kan!
For dere som ikke kjenner Sven-Erik, så er han en kjernekar, en høytflygende person(bokstavelig talt), en gullklump, en helt, en dikter(sms), og en Sven-Erik Hansen(kun ett eksemplar dessverre). Denne eksepsjonelle gutten er jeg altså så heldig å ha stiftet nærmere bekjentskap med:D
Fortsettelse kommer...

2008-07-06T22:49:00.000+02:00

Visjon og virkelighet

"Den glødende sand blir til sivgrodd sjø, det tørstende land til vannrike kilder." Jes.35;7.

Vi har alltid visjoner før en ting blir gjennomført i handling. Når vi ser at selv om visjonen er virkelig, så er den ikke virkelig i oss, så kommer Satan med sine fristelser, og vi kommer lett til å si at det ikke nytter å fortsette. Istedenfor at visjonen er blitt virkelig, er vi kommet til ydmykelsens dal.
Gud gir oss visjonen, så tar han oss ned i dalen for å hamre oss i skikkelse av visjonen: det er i dalen at så mange av oss falle ri avmakt og gir opp. Enhver visjon vil bli virkeliggjort hvis vi har tålmodighet. Tenk på hvor Gud har tiden til sin rådighet. Han har aldri hastverk. Vi har alltid et slikt rasende hastverk. I lyset av visjonens stråleglans går vi avsted for å arbeidet, men visjonen er ikke blitt virkelig i oss ennå, og Gud må ta oss ned i dalen og føre oss gjennom ild og vann for å hamre oss i form, inntil vi kommer så langt fram at han kan betro oss den fulle sannhet. Gud har arbeidet med oss, helt siden vi hadde visjonen, for å få oss formet som idealet, men om og om igjen slipper vi ut av hans hånd og prøver å hamre oss i vår egen form.
Visjonen er ikke ett luftkastell, men ett syn av hva Gud ønsker du skal være. La ham sette deg på sitt hjul og dreie deg som han vi, og så sant som Gud er Gud og du er deg selv, vil du komme ut av det i nøye overensstemmelse med visjonen. Mist ikke motet under behandlingen. Har du engang en visjon fra Gud, kan du prøve om du vil å bli tilfreds på ett lavere plan, men Gud vil aldri la deg bli det.

Andaktsboka av Oswald Chambers har virkelig blitt god for meg:) Det var både trøstende og utfordrende å lese disse ordene om å la Gud fullføre det han har lagt ned i meg. Det er lett å ville ta saken i egne hender når jeg får en visjon, men velger jeg å være tålmodig og stole på Gud, så vil tiden vise om visjonen var fra Gud eller fra meg selv. Jeg merker at Gud ikke har det travelt, og selv om det i noen øyeblikk kan være frustrerende at det ikke skjer noe, så har jeg en visshet om at Gud har en større og bedre plan enn meg!

"Takk Gud for at jeg har funnet min trygghet i deg, og for at du er verd å stole på. Hjelp meg til å legge bort bekymringer og tvil når det dukker opp! Amen!"

2008-07-05T22:31:00.000+02:00

Jeg leste ett stykke i ei andaktsbok av Oswald Chambers i dag, det tale så sterkt til meg og jeg vil gjerne dele det med flere! Språket er litt gammeldags men poenget er noe som er verdt å tygge litt på!

Ta Gud med i beregningene

"Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn." Sal.37,5

GJØR IKKE OPP REGNINGEN UTEN GUD. Gud synes å ha sin fryd i å snu opp ned npå alt som vi har bygget våre beregninger på uten å ta ham med i regnskapet. Vi kommer i forhold som Gud ikke har valgt, og plutselig finner vi at vi har gjort opp vår regnskap uten Gud. Han er ikke kommet inn som en levende faktor. Den enste mulighet til å holde oss fri fra bekymringer er å bringe Gud inn som den største faktor i alle våre beregninger.
I vår religion setter vi nok gud først, men vi er tilbøyelig til å anse det som fordringsfullt å sette ham først i de praktiske enkeltheter i vårt liv. Hvis vi innbiller oss at vi må være kledd i søndagsstemning før vi kommer i Guds nærhet, vil vi aldri komme ham nær. Vi må komme som vi er.
REGN IKKE MED DET ONDE. Mener Gud virkelig at vi ikke skal regne med det onde? "Kjærligheten gjemmer ikke på det onde"(1Kor.13;5). Kjærligheten er ikke uvitende om at det onde eksisterer, men den tar ikke hensyn til det som en faktor i regnskapet. utenfor Guds rike regner vi med det onde, vi regner med det for øye og utarbeider alle overslag fra det synspunkt.
REGN IKKE MED EN REGNVÆRSDAG. hvis du stoler på Gud, kan du ikke legge inn årene på grunn av en regnværsdag. Jesus sa:"La ikke hjertet bli grepet av angst"(Joh.14;1). Det er ikke slik at Gud vil holde ditt hjerte fri fra bekymringer; det er en befaling nar han sier "forferdes ikke". Ta deg sammen hundre ganger om dagen, til du kommer i vane å sette Gud først og gjøre opp dine beregninger med ham i sikte.

2008-06-19T17:26:00.000+02:00

Kevin og jeg

Kevin og jeg hadde lenge tenkt på å ta en tur sammen og vi fant ut at en barnehelg i Skien hørtes flott ut. Den første natten fikk Kevin sove i det skumle fengselet i Kongensgt.1 i Skien. Det ble , ikke mye søvn på oss den natten for alle tankene som dukket opp mens vi lå der i fengselscella måttet jo reflekteres over. Vi lurte jo f.eks. fælt på hvilken skurk som hadde sovet i akkurat denne cellen tidligere. Vi måtte minne oss selv på at det var trygt i fengselet nå og at det var engler som alltid vokter oss. Det var betryggende!
Neste morgen tok vi en tur til bakkestranda for senere å gå til byen for å spise kaffe og drikke vafler. Det var koselig det. Senere på dagen kom Renate og gjengen og hentet Minda, Øyvind, Kevin og jeg. Nå skulle morroa begynne! Det var nemlig barnas dag i Porsgrunn og der skal jeg love deg at det var mange folk! Ikke bare folk, men flotte biler også. Kevin og jeg tok noen snikfotografier av bilene. Vi mødte en gjeng med andre barn som vi kjente som også hadde tenkt seg til barnas dag i Porsgrunn. Litt av ett sammentreff altså! Etter å ha spist sammen i parken gikk vi for å se på barnetoget. Der var det mange rare og morsomme kostymer å se på. Lille mr. Auke var en ivrig komentator til alt og alle som paserte oss. For å være ærlig var toget alt for langt og jeg begynnte å bli meget utålmodig på slutten. Jeg tror ikke jeg var den enste... Men etter en evighet var toget masjert forbi og vi kunne spre oss for alle vinder(bare vi holdt oss til lederen). Det var litt for mange folk for Kevin og meg, og karusellene fristet oss ikke, så for ikke å bli helt forvirret kjøpte vi oss en Svampe-Bob og trakk oss litt unna den svampete befolkningen. Det var ingen dum besluttning, så lenge Svampe-Bob var hos oss...
Til slutt var alle barna samlet igjen og turen gikk videre til skolen vi skulle sove på. Der kunne vi slå oss helt løs. Vi løp rundt som noen galninger og klatret på alt vi kom over. Det var godt å ha de voksne der som kunne holde litt styr på oss. De laget mat, tok oss med på en super-duper- spennende skattejakt og hadde leker med oss. Ja, det var flott at de voksne var med. Renate hadde en andakt for oss på kvelden, den var fin! Vi husker ikke helt hva hun sa, men vi husker at hun pratet om Jesus!
Netse dag fortalte jeg litt om Etiopia før vi så en spennende film om Jesus. Den var litt for spennede for noen av oss, så vi gikk bare utenfor en tur. Dagen bød også på volleyball, fotball og bading. Vannet var deilig! Det var vår første dukkert i år!
Så var helga over og det var på tide å dra hjem for å fortelle mamma og pappa om hva vi hadde opplevd.

Takk til: Vibeche, Renate, Minda, Susanne, Øyvind, Alex og Christoffer som gjorde at denne helgen ble kjempe flott, og takk til alle barna som var prikken over i'en:) En spesiell takk til Gaute som er vår store helt(etter Peter).

Takk til min skjønne lillebror Kevin som jeg er så utrolig glad i.
Nå skal vi snart på tur igjen!!! Jippi!

2008-05-17T18:50:00.000+02:00

Kjære alle dere der ute.

Nå er det over 8 måneder siden jeg oppdaterte denne siden. Det har seg slik at blogg fungerer svært dårlig i Etiopia. Jeg er altså nå tilbake i Norge etter en opplevelsesrik, utfordrende, lærerik og spennende tid i det vakre landet som reklamerer med "13 months of sunshine". Det er litt regntid innimellom, men stort sett pent vær!

Jeg sitter nå ved skrivepulten min på Evje og hvis jeg snur litt på hodet og titter ut vinduet ser jeg rett inn i den vakre grønne skogen. Det er mange kontraster jeg kjenner på etter at jeg kom hjem og den største er nok at menneskene som alltid var rundt meg i millionbyen Addis Abeba, er byttet ut med trær, som ikke gir så mye lyd fra seg. Jeg blir poetisk og tenkende av naturen, mens menneskene og fattigdommen i Etiopia gjorde meg realistisk og handledyktig. Jeg vet at alt har sin tid og at min Far har en ufattelig omsorg for alle sine barn. Det er godt å bare være Hans datter og bli elsket.

Jeg har opplevd og sett mye som har gjort sterke inntrykk på meg. Ikke alle opplevelsene var gode, men det er gode erfaringer å ta med seg videre. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk denne muligheten, for det har fått meg til å se hva som er viktig i livet og hva jeg ønsker å satse og vie livet mitt til. Uten mål for livet blir det så meningsløst. Jeg ser også at det viktigste i livet er å finne seg selv i Gud, finne ut hvem vi er skapt til å være.

Det er mye jeg kunne skrevet om hva jeg opplevde i Etiopia, men akkurat nå får bildene tale sitt, så kanskje det kommer noen oppdateringer senere!

2007-07-09T21:01:00.000+02:00

Hvor er Dawit?

Finner du Dawit på alle bildene er du god!

"Riktig svar sender du til NRK Hordaland, 5020 Bærgen"

Jeg og Dawit trivdes så godt der nede at vi har tenkt oss ned igjen! Vi gleder oss til å dra 20.aug. Så håper vi dere tenker på oss.

Vi tenkte vi skulle ned å glede barna på UiO's barnehjem i Addis Ababa. Planen er å reise ned for 8 måneder. Vi er ganske spente også, det er lenge å være vekke, men vi er jo alltid trygge!

"Geta jebarkatcho" (Gud velsigne dere)

2007-07-03T20:25:00.000+02:00

Kunsthjørnet
"Avstand"
Acryl på papp

kosekroken på rommet mitt

"Astrid"

blyant-tegning

Acryl på lærret

"Ekte Lisa Smile"

Akvarell på papir

Laget av Tuva Linn Skarstein

Bildene selges til høystbydende:)

2007-06-11T22:22:00.000+02:00

"Du og jeg og vi to, seilte i en kano..."

Sola var på vei ned, vi satt der i kanoen og nøt sommerkveldens stille ro. Vi pustet inn den friske fjelluften, men plutselig ble stillheten og den friske luften brutt med en kraftig brak fra bakenden av kanoen(der Peter satt). Han gliser salig og styrer videre.
Sånn er det å være på kanotur med brutter'n

Vi padlet til vi ikke orket mer og satt oss på et svaberg for å nyte de velsmurte knekkebrødene. Vi vurderte å "hoppe i havet" en stund, for vannet var pissvarmt, men vi kom frem til at vi ikke kunne det, for da ville setene i Rubens bil bli våte.
Vell, vell, dette var bare en liten sommeropplevelse som jeg fant for godt å ta vare på.

2007-06-10T11:52:00.000+02:00

Back again!
Hei alle sammen, har dere ventet lenge på oppdatering nå?:) Vel, her kommer den, tre uker etter at jeg ankom mitt hjemland. Det er rart hvordan tiden flyr, tiden i Etiopia har allerede begynt å blekne litt. Sånn er det når man kommer hjem til fullt program som man bare må hoppe i. Derfor er det godt å kunne sette seg ned å vandre tilbake til da jeg var i det fjerne, vakre, frodige land: Etiopia. Jeg har blitt glad i dette landet, og det har de fantastiske menneskene jeg møtte skyld i.
Det kan være vanskelig å sette ord på inntrykkene jeg sitter igjen med, men mitt opphold i Etiopia har gitt meg mer enfoldig tro, mer lidenskap for Gud, og en større hengivenhet i bønn. Kirkene i Etiopia er en stor kontrast til mange av kirkene i Norge. Mens jeg var der ble det mer tydelig for meg hvor mye lunkenhet og slapphet det er i de kristne i Norge. Vi trenger å bli vekket opp. Vi har mye kunnskap men lite lidenskap og Guds kraft. I Etiopia kan problemet være det motsatte. Der mangler de undervisning, men det mangler ikke på iver!
Det er trist å se all fattigdommen der nede, men samtidig er det et sterkt bevis på man ikke trenger materielle goder for å være glad. Da vi var på den norske skolen i Addis på 17 mai hjalp jeg til i fiskedammen. Jeg ble sjokkert over hvor utakknemlige norske barn er. Barna som var rett uten for porten ville blitt overlykkelige om de hadde fått det disse barna fikk. Jeg møtte mange kristne familier som ikke eide mye, men de stole på Gud som sin forsørger. Søker man guds rike først, har Han lovt å gi oss det vi trenger. Jeg har blitt mye mer takknemlig for alt jeg har her i Norge. Det er lett å ta det som en selvfølge.

Hva bruker vi alle ressursene til?

Hvordan ville vi reagert om alt tingene vi hadde ble tatt fra oss, ville da gleden i Herren vært vår styrke?

Pastoren prater til folkemengden som står utenfor grinda vår

Her bruker jeg maskotten vår Dawit til å fotelle barna om Sakkeus

Her skal vi på husbesøk. Vi hilser på alle vi går forbi

"In the jungel, the mighty jungel"

Vi vasker klær i bekken, og igjen er vi omringet av nysgjerrige tilskuere

Jordtruger er noe man må regne med.

"Hvor er Dawit?"

I en av handelsbodene i gate vår i Addis

Svenne og Ragnhild er i full gang med å dele ut injerra til sultne sjeler.

En kompis fra et feedingsenter for gatebarn

Marie og jeg vasker opp etter dagens pulje på feedingsenteret.

Prøver å lære dem å spille gitar.

Igjen er Dawit på banen. Her bestemmer han seg for at han vil bli en kristen.

Teamets klovn, Kasper, sjonglerer for barna.

Mabet og meg

Gospeldrama

2007-04-04T19:25:00.000+02:00

Salam nacho!
Haaper alt staar bra til i Norge! Jeg vil bare si tusen takk for alle mailene jeg har faat, det har virkelig varmet. Jeg skulle gjerne sendt dere en personlig mail alle sammen, men internetten her er veldig treig, saa det tar en evighet aa faa sendt dem, saa da blir det en fellesmail. Dagene her gaar utolig fort, og vi har nok aa fordrive tiden med. Naar vi har litt fri stikker vi ofte bort paa barnehjemmet som ligger like ved. Det er veldig lettaa bli knyttet til dem, saa det kan bli toft aa si adjo til dem. Vi har vaert paa flere forskjellige matsentere de siste dagene, ulike organisasjoner som deler ut mat til de som har faat matbillet. Jeg har kjopt meg en bunke med matbilleter som jeg deler ut til gartebarn og tigger, det er bedre enn aa gi penger. Paa senterne har vi hatt litt program, og etterpaa har vi hjulpet med aa dele ut mat. Det er ganske toft aa se alle de syke og fattige menneskene. I dag var vi for andre gang paa det storste matsenteret. Hver gang det kommer en ny pulje anonserer vi at vi kan be for mennesker om de har behov, og i dag boyde 9 mennesker knaer og tok imot Jesus som sin frelser. Det var en helt fantastisk opplevelse, naa er det fest i himmelen! I morgen skal vi mote dem igjen og gi dem litt undervisning og linke dem til en menighet i byen saa de for oppfolging. Dette er en helt ny erfaring for meg, saa det er veldig spennende aa faa vaere med paa! ellers har det vaert litt sykdom i leiren vaar, og i gaar fikk jeg virkelig provd meg som sykepleier. Vi har forskjellige oppgaver paa teamet, og mine oppgave er forstehjelp og lovsang. To paa teamet har hatt diare og oppkast de siste dagene, og i gaar da vi hadde teammote besvimte plutselig Ragnhild(en av staben). Da vi fikk kontakt med henne var hun helt likblek og svett. senere paa dagen da jeg laget middag besvimte hun igjen, like etter fant jeg ei liggende paa badegulvet. Hun hadde nesten ikke faat i seg naering paa to dager. Ikke nok med det, mens alt dette skjer detter ei av jentene aa faar et stort saar paa knaerne. Ved Guds naade klarte jeg aa beholde roen:) Det er greit aa vite hvem som klarer aa forholde seg rolig i krisesituasjoner. Jaja, det kan ikke bare vaere medgang. Naa begynner folk aa komme seg igjen! Vi var paa at matsenter for skolebarn for andre gang i dag ogsaa, der ba jeg og marie sammen med ei soster som jobbet der. Hun hadde det velsig toft, hele familien gaar imot henne. Vi ba for henne og oppmuntret henne. DHAA rorte ved oss alle. Det var saa fantastisk aa se hennes tjenersinn. Paa torsadg drar vi til Kofele, en landsby sor for Addis. Det er et veldig muslimsk omraade, og aandelig sett er det visst veldig tunkt aa vaere der, saa det er fint om dere saerlig er med oss i bonn de neste to ukene. Be om aapne hjerter og aapne dorer. Vi skal jobbe med en liten menighet og driver en litt disippelgjoring med de faa kristne ungdommene der, og inspirer dem til aa dra ut. Kanskje vi skal ta dem med paa et par en liten evangeliseringstur. UiO driver en barneskole i Kofale som vi skal hjelpe til paa. Programmet er ikke helt satt enda. Men det blir nok ikke saa mange mail i denne perioden, tror ikke det er saa god tilgang til internatt der! Takk for stotten i bonn!
Kjaerlig hilsen Tuva Linn

2007-03-29T17:24:00.000+02:00

Hei alle sammen! 26.03.07
Jeg vil bare rapportere at jeg har ankommet Etiopia uten for mange skrammer:) Jeg sitter naa paa en internettkafe i Addis. Reisen gikk nesten smaertefritt. Amund(en av mine teammedlemmer) ble stoppet i kontrollen fordi han hadde en kniv i sekken! Han hadde glemt aa ta den ut etter en villmarkstur vi hadde rett for vi dro. Men det gikk heldigvis greit. Da vi i all hast maate lope til gaten ble vi stoppet av noen Etiopere som lurte paa om vi kunne folge bestemoren deres til Etiopia, for hun kunne ikke engelsk. Ved Guds naade rakk vi flyet:) Da vi ankom Etiopia ble vi mot av ettaarsteramet og lederen av UiO basen i Addis. Turen til basen var en opplevelse i seg selv. Har paa folelsen av at vil faa ganske mye oppmerksomhet som hvite:) Det var et vakkert syn som motte oss da vi kom til basen. Det var en idyllisk plass med en nydelig og frodig hage. Det var rart aa vaakne opp i dag, i Afrika! Etter vi hadde pakket ut dro vi til et barnehjem som UiO driver i gaaavstand fra basen. Det var en fantastisk opplevelse! Jeg har saa mye aa laere fra denne kulturen, og jeg gleder meg til aa bruke tid sammen med folk her. I Norge er vi saa tidsorienterte, her er de virkelig menneskeorienterte. Man bruker alltid mye tid paa aa hilse paa hverandre, selv om man har daarlig tid. Planene videre er fortsatt litt uklare, her planlegger man etter hvert:) Men vi skal til ihvertfall til Koffele som ligger sorvest for Addis. Der driver Skienbasen en barneskole, og ettaarsteamet bor der til vanlig. Vi skal antakeligvis en tur til Tebi(eller noe), som er ganske buch-aktig. Der skal vi bo i jordhytter! Det blir en spennende opplevelse! Siden jeg bare har vart her i 2 dager har jeg ikke saa mye mer aa skrive, men jeg har det veldig bra og jeg gleder meg til det som ligger foran. Menneskene paa basen er veldig gode og overgitte mennesker! "Dehina hunu" (ha det godt) Kjaerlig hilsen deres utskremte medarbeider Tuva Linn;)

2007-03-11T15:41:00.000+01:00

Etiopia, here I come!

Javell, da er det på tide å ta farvell, og ønske meg selv lykke tell!
23 mars reiser jeg, og hvem vet om jeg kommer til å trives så godt i stråhyttene der nede at jeg blir der for godt;) hehe.
"Vart du skremt no?".
Vi har fått oss(etiopiateamet) en egen blogg som dere kan besøke. Der vil vi prøve å oppdatere så ofte vi treffer på en pc med internettilkopling(*pling,pling*).
I uka som har vært har vi hatt undervisning om misjon med Sigmund Evensen, leder av Wycliffe i Norge. Så nå er jeg veldig inspirert til å dra ut! Han har bodd 20 år blandt et stammefolk i Papau New Guinea. Han og familien lærte seg språket og kulturen og arbeidet med å oversette bibelen. Fantastisk å høre om. Tenk å vie sitt liv til noe så meningsfyllt! Alle ble rørt av det han hadde å fortelle, foran oss sto en ydmyk mann etter Guds hjerte hvor livet vitnet mer enn ordene. Han har åpnet øynene mine for skjønnheten i de forskjellige kulturene som Gud har skapt. Vakkert! Han forkynte aldri for folket der, men gjennom oversettelsesarbeidet talte ordet til dem. Aldri hadde de møtt en "hvitrumpe" som kom for å lære av dem og som ikke var "over" dem. I dag er mange hundre frelst!
Misjon handler ikke om å bringe Gud til en plass, for han er allerede der, men vise folkene at Han er der.
Vi sees, om Gud vil:)

2007-02-19T09:57:00.000+01:00

Ferie på landet

Ekteparet Skarstein, holder sammen i tykt og tynt.
Vakkert!

Denne lille ulldotten av et smykke fikk jeg i gave av Kevin, jeg syns den var verdt å ta bilde av:)

Peter og jeg på skitur, gjett om det var en fin tur!

Jihaa!

Tantes yndling

Sjære, søte, søss. Ma bøssum frend

Det er godt å være sammen med familien min som jeg er så glad i. Den gaven er jeg utrolig takknemlig for. Det er ikke alle som vokser opp i en god familie!

Denne uka har jeg gått på flere( lenge etterlengtede)skiturer."Hærli". Som et lite tips, hvis du kjeder deg en snøfyllt kveld og trenger litt action i hverdagen, vil jeg anbefale en skitur i mørket med hodelykt, og det bør helst snø så tett at du kun ser et par meter foran deg. Spennende! Det er kanskje ikke så lurt om ikke du er kjent i løypa du går i, for da kan du risikere å havne ut på vidda, men om du kjenner løpa så godt som din egen bukselomme er det trygt!:)

Noen ganger er det godt å koble av fra alt det man må og bør gjøre, og bare gjøre det man liker å gjøre, som for meg vil si; åvære sammen med familien, ut i det fri, lese, tegne, male, spille, sy. o.s.v

Men i alt jeg gjør liker jeg å ha med meg min beste venn...

"Ingen har større kjærlighet enn dette, at han gir sitt liv for sine venner" Joh.15,13

2007-02-15T16:05:00.000+01:00

It's a crime

"I en evolusjonistisk, selvsentrert verden der mennesket bare er en forherliget ape som formålsløst sikter mot selvforherligende og guddommeliggjorte stjerner, er det ikke vanskleig å forstå hvordan sklia med degradering av mennesket har ført fra fosternedskriving til fosterkassering"
-sitat Chuck Norris-

2007-02-06T20:18:00.000+01:00

Minioutreach
Finland ruler! Dette var min første (og forhåpentligvis ikke siste) tur til Finland. Det var sannelig på tide. Sauna og isbading har ventet på meg for lenge:)

Vi reiste altså en gjeng med fremadstormende friske ungdommer, med stål i bein og armer, uvitende om hva som ventet oss. Vi kjørte natt og dag for å komme ditt og det ble mye svette,blod og tårer, men smertene ble fort glemt da vi ankom noe som virket som et slott(4.00). I halvsøvne ble vi geleidet inn ,av dronningen på slottet, til rommene med himmelsenger, zzzz....

Nå er det nesten to uker siden jeg kom hjem fra Finland. Det tok på, men det var verdt det!
Familien vi bodde hos var bare helt fantastiske, det er hva jeg kaller en gjestfri familie. Det er ikke bare bare å ta 8 sultne ungdommer inn i huset sitt for 2 uker, og det verste var at det virket som om de ble like velsignet som det vi ble:) Merkelig. Kanskje det har noe med at "den som velsigner andre blir selv velsignet". De serverte oss alltid hjemmelaget mat(med selvdyrkede råvarer). Det var en super sunn familie(som for øvrig bestod av mor(60+/-), far(63) og yngste datter(18), fire andre barn var flyttet ut), faren gikk mange mil på ski hver dag og datra sov ute på terassen hver natt(noe jeg prøvde meg på en natt). Hun hadde forsket på at det var sunt og at hun trengte mindre søvn!:) Jeg storkoste meg i deres hjem. Men toppen av kransekaka var at de hadde sauna. som vi kunne bruke hver dag, så det ble n del tur/retur--sauna/snø.
Men vi oppholdt oss ikke bare i dette huset. Vi var på farten hver dag. Det ble mye Kristendomsundervisning på 2 forskjellige ungdomskoler. Tror vi hadde rundt 30 timer! Vi var også på ungdomsklubber, leir, barneklubber,ungdomsmøter, eldretreff, osv.
En kveld var vi sammen med et evangeliseringsteam som kalte seg for "Linki"(link mellom Gud og mennesker), det var veldig inspirerende. Jenta som startet denne gruppa hadde en spesiell historie å fortelle. Hun hadde lenge tenkt på å samle inn penger så hun kunne dra ut å evangelisere. En dag da hun gikk i byen med ei venninne så hun noen narkomane sitte på en benk, hun følte Gud sa hun skulle gå bort til dem, men hun gikk bare vidre. Til slutt sa hun sa det til venninna og snudde for å gå bort til dem. Hun spurte dem om de var lykkelige. De lo og prøvde å tulle det bort, men det var en mann som ikke lo. Hun spurte dem om igjen og da svarte mannen som ikke lo;"Ser det ut som jeg er lykkelig", så brast han i gråt. Hun fikk anledning til å fortelle om Jesus og be sammen med dem. De spurte om hun kunne komme tilbake neste dag og det gjorde hun, men da var de ikke der. Etter denne opplevlsen sa Gud til henne at hun ikke trengte å dra bort for å fortelle om ham, det er nok av folk som trenger hjelp i byen hennes, så samlet hun en gruppe ungdommer og startet "Linki", 16 år gammel! "Stærkt!"

Det er fantastisk godt å oppleve Guds trofasthet. Når man resier på team med UiO hvor ingenting av opplegget blir planlagt før en dag i forveien blir man nødt til å stole på Gud, og da kan man erfare Guds trofasthet og inspirasjon. Så selv om jeg blir sliten, blir aldri Gud sliten. Tror faktisk han liker(blir lettet) når jeg er sliten og kommer til kort, for da kan Han få vise sin kraft og styrke.
"Kjenner du ikke til det? Har du ikke hørt det? Den evige Gud, Herren, Skaperen av jordens ender, blir ikke trett, og Han blir ikke utslitt. Hans forstand er uransakelig. han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke. Selv unge blir trette og utslitt, også unge menn snubler. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner, de løper og blir ikke utslitt, de går og blir ikke trette." Jes.40,27-31

Populære UiO'ere!

Fargerikt fellesskap

Eldretreff

Linki

To barske larver klar for polarnatt

Laila er omringet

Team-Finland

O.f.v.: Katie(tolk), Adrian, Melissa,Laila,Eirik, Andreas(stab), Lise

N.f.v.: Tuva Linn og Hanne(stab)

2007-01-12T19:13:00.000+01:00

Praise and worship

Rudi and Jan Honningdal

Denne uken har vi hatt tankevekkende undervisning om lovsang og tilbedelse med Rudi Myntevik . Jeg har virkelig fått respekt for den mannen.
Hvorfor priser vi Gud? Pris er er respons til Gud. "Vi elsker fordi han elsket oss først". Gud ønsker ikke vår sang, men vårt hjerte. Han lengter etter et forhold til oss. Sang betyr ingentig for Gud hvis ikke hjertet vår ligger bak, da er det bare lyd.
VÆR ÆRLIG!
Når vi hører ordet tilbedelse er det lett å tenke sang, men tilbedelse er en livsstil.
"Hvis noen elsker meg, han holder mine bud." - sitat Jesus.

The culture
- we develop cultures
- don't bilndly adjust to the culture
- your allowed to ask why
- keep whats good

Praise
- expression of admiration
- anatural reaction to encourterswith God
- praissongs without a relationship=sound
- God doesn't want our melody but our honesty
- don't use praise as a tool

The perspective
- "for Him and trough Him and to Him are all things." Rom 11.36
- Eph.1.5-6, 1.11-14 God made a choise to save us.
- everything revolves around God, not us!
- The good thing: He loves us! Thank him for that.
- don't forget to do good and share with others. Heb.13.15

2006-12-17T13:02:00.000+01:00

Bowling

Fra venster:
Ekki,Tuva Linn,Maria og Andres

Vi bestemte oss en kveld, fire staute ungdommer, for at vi ville ta en frikveld med bowling.
Teammålet var å få 300 poeng til sammen, og det klarte vi sannelig også. Ikke over eller under. Snakk om sammarbeid. "jommen sa jeg smør". Ekki, Maria og Anders skal til Sandane som "byen for Jesus" team de neste 2 årene. Bra folk!
Jeg kommer til å savne Ekki og Anders som skal på outreach med SOE etter nyttår. God bless you guys! Takk for oppmuntringen dere har gitt meg.

2006-12-08T13:40:00.000+01:00

Om å vokse nedover

Jo større byene blir
jo mindre blir menneskene.
Jo høyere husene stikker mot skyene
jo lavere blir de som må bo der.
I Nwéw York er du bare 10 cm.
I London og Singapore kanskje en engelsk fot.
Og byene vokser og vokser
og livet blir mindre og mindre verd.
Snart er vi høye som gresstuster bare,
og kan tas med en plenklipper
tidlig en søndag formiddag.
Eller hva tror du?

Rolf Jacobsen

"Jeg vil prise deg, for ved fryktingytende gjerninger er jeg blitt et underverk. Underfulle er Dine gjerninger, og min sjel vet det så vel. Mine bein var ikke gjemt for Deg, da jeg ble dannet i det skjulte og kunstferdig knyttet sammen i mors liv. Som foster så Dine øyne meg. Og i Din bok var de alle skrevet ned, de dager som vr fastlagt for meg, før en eneste av dem var kommet.

Hvor uutgrunnelige Dine tanker er for meg, å Gud!
Hvor veldig er summen av dem!"
Sal.139,14-17

2006-12-03T16:04:00.000+01:00

Bursdagsaften

Maria, Ruth Silje og Lindy

Maria satte et lys i nugattiskiva mi til frokosten i dag:)

20 år! Det er sprøtt! "Happy birthday to me....."
Denne helgen har jeg hatt besøk av min fantastiske søster, og i går feiret vi min (og Marias) bursdag i leiligheten til Silje og co. Det var veldig gildt! Det er godt å komme til bort fra basen iblandt. Nå for tiden er det utrolig fullt her. Flere "Byen for Jesus"-team har vært her i helga.
Ellers er jeg blitt bombadert med bursdagsmeldinger og gode ord. Jeg føler meg så velsignet som har så mange gode venner. Jeg er rørt!

P.S. Den lille mørke fyren som stikker opp på det ene bildet er min nye venn som jeg fikk i burdagsgave av maria. Han skal jeg ha med meg til Etiopia. Det er sant, jeg har ikke fortalt at jeg skal til Etiopia på outreach! jiiiha(d)!

2006-11-28T18:32:00.000+01:00

To gale kusiner på UiO's kontor

Kva ville livet våre uten kusinar?

Traust!

2006-11-17T21:31:00.000+01:00

Evangelisering
Denne uka har vi hatt undervining om evangelisering. Læreren vi har hatt heter Tjebbo Van Eichhoff og kommer fra Nederland, men har bodd i Sverige siden 1984. Han er en utrolig radikal fyr med mye visdom. Jeg har blitt veldig inspirert av å høre på ham. Det han kommer med er skarpt og utfordrende. Det får oss til å tenke, noe som er hans mål med undervisningen. Vi fikk ikke lov til å svare "jeg vet ikke" når han stillte oss spørsmål i klasserommet,
hvis vi gjorde det måtte vi kjøpe en cola light til ham:) Han begynte undervisningen med å si at enten er man for Gud eller så er man imot, Gud hater lunkenhet. Gud ønsker å trene soldater som kan klare den åndelige kampen vi står i. Kristne er blitt alt for svake, og de lar seg lure av Satans løgntanker. Man kan vente hele livet på at Gud skal gi oss et kall, men Gud har lagt ned i oss drømmer. Det vi er frustrert over er ofte nær knyttet til vårt kall. Vi er alle svaret på noe.

"Da sa jeg:"Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblandt et folk med urene leppe. for mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre." Jes.6,5
"Da hørte jeg Herrens røst som sa: "Hvem kan Jeg sende, og hvem vil gå for Oss?" Da sa jeg: "Se, her er jeg. Send meg!" Jes.6,8

Gud spør hvem som er villige til å gjøre det Han har lagt ned i oss. Vi kan ikke sitte hjemme å vente på kraften, eller frimodigheten til å gå. Det får vi når vi går. Autoriteten ligger i det vi gjør. Gud går med oss!
Tjobbo spurte oss om hvorfor vi måtte bli født på ny? Mitt svar var: For å få evig liv, men det var ikke det han var ute etter. I Johannes 3,3 står det at man må bli født på ny for å se Guds rike, "skje din vilje i himmelen så og på jorden". Vi trenger å se Guds rike her på jorden. Det er så lett å slå seg til ro med at det er så mye ondskap i verden, og at det bare går en vei. Gud eier jorda. Vi er Hans barn. Vi er medeiere. Ergo: Vi eier jorda. Man tar mye bedre vare på det man eier. Vi trenger å se ting fra Guds perspektiv, og se menneskene på den måten Han ser dem. Hvorsan kan vi få guds prinsipper inn i samfunnet? Hvordan kan vi nå ut til menneskene?
Det er viktig å sette seg mål her i livet. Hva er det jeg vil her i livet?
Vi fikk gode tips om hvordan vi kan evangelisere. Vi kan ikke tvinge noe på andre, eller bestemme over andre, men vi kan påvirke, vi kan være lys og salt (salt har foresten ingen kraft om den blir i saltbøssa, da stivner det til slutt....)
Dette var noe av det Tjebbo underviste om, noe som har inspirert meg til å leve et mer målrettet liv, og til å ta drømmene mine på alvor. Men vi trenger alle å gå igjennom en treningsleir før vi går ut i krigen.
"Stå Djevelen imot, faste i troen"

"Jeg er radikal fordi verden trenger Guds prinsipper" Sitat Tjebbo
(Til høyre på bildet står Tjebbo med en pose med cola light, avskjedsgave fra klassen:))

Jeg har tenkt så mye denne uka at snart ryker topplokket!

2006-11-06T13:45:00.000+01:00

Team-uke i Sandane (ikke Rondane)
Ja, så ble drømmen min om å reise til Nordfjord endelig oppfyllt. Har mast på pappa om å dra dit, hvor slekta mi kommer fra, i flere år:)
Dette var vår første team uke etter at vi begynte på DTS, og nå var det tid for å praktisere det vi har lært. Det var en fantastisk uke, i fantastiske omgivelser. Basen vår var i Sion pinsemenighet i Sandane. Det er en liten bygd på ca 2000 innbyggere. Den første kvelden vi kom dit (25.10)hadde vi ansvar for et ungdomsmøte i den menigheten. Det var ikke så tett program denne uka, men det var igrunnen godt for da fikk vi mye tid sammen med Gud. Neste dag planle vi et opplegg vi skulle ha på en barne-og ungdomsskole på en liten plass som heter Hyen(en halvtime fra Sandane). På kvelden delte vi oss opp og dro til forskjellige cellegrupper i Sion. Jeg og Sindre var sammen med godt voksne mennesker(fra 50 til 80 år). Vi ble veldig godt tatt imot, og det passet meg ypperlig at jeg kom i denne gruppa siden jeg er så glad i gamle mennesker:) Jeg prata med ei dame på slutten som ikke hadde det så lett og jeg fikk be sammen med henne og oppmuntre henne. Det gav meg mye. Torsdager er "utedagen" til ungdommene i Sandane, så da dro vi ut for å dele ut kakao og Jesus. Vi kom i snakk med flere ungdommer(bla noen rånere som i begynnelsen var litt skeptisk til kakaoen, men ble betrygget da vi sa vi var kristne.hehe) Ei jente var veldig åpen og ønsket kontakt. Fredag var vi på Hyen skole og underviste om tilgivelse. Vi hadde drama(anskuelsesundervisning om du vil), leker og undervisning. Det var spennede å være med på! Barna fulgte godt med. Etter skolebesøket dro halve teamet på en leir, mens halve teamet ble igjen på middagsbesøk hos et ektepar(Solfrid og Harald, min venn Kjetils, foreldre) Det var utrolig digg å komme til et hjem etter 5 uker i fengselet:). Lørdag kveld hadde vi et ungdomsmøte i Hyen. Vi var veldig spent på hvor mange som kom siden det ikke hadde vært ungdomsmøte der i manns minne. 6 youths dukket opp. Vi hadde en veldig bra kveld og 4 av ungdommene tok imot Jesus. Søndag var jeg med på et barnemøte med tre nydelige barn.
Oi, det ble visst en del dette her!:) Men jeg må bare si en siste ting, og det er at uka hadde ikke blitt den samme uten det sprudlende, positive, fokuserte teamet mitt. Da vi ble sendt ut av Basen i Skien fikk vi noen ord og bilder med oss, som vi i etterkant så at gikk i oppfyllelse. Gud er god!

Her er hele teamet! Fra venstre bak: Sindre (leder), Lise, Einar (leder), Jan(Tyskland), Adrian og meg. Foran fra venstre: Katie (USA) og Maria.

2006-10-22T21:04:00.000+02:00

Rapport
Javell, da er det tid for litt oppdatering. Bedre sent enn aldri! Jeg får vel starte fra begynnelsen, 20 septemper. En spent og nervøs gjeng samles i fengselet. Jeg blir plassert i celle 12, og er fornøyd med det. Rommet blir fyllt opp og vi finner ut at alle på celle 12 er fra sørlandet (vi har døpt cella vår til "det blide sørland").
Like etter at vi hadde fått innlosjert oss på rommene var det å pakke i sekk igjen. Det neste på programmen var villmarkstur! Det var en fin måte å løse opp i den anspente stemningen på. Vi hadde leker, rebuser, mat osv, det var rett og slett sosialt. Vet ikke hvor mange ganger jeg ble spurt om det samme spørsmålet:" Hvordan og hvorfor valgte du DTS'en i Skien?":)
Vi fikk ikke vite programmet for dagene i villmarken, så vi levde i spenning mellom hver nye utfordring/oppgave. Vi sov ute under åpen himmel den første natta. Grytidlig neste morgen ble vi komandert opp av "sengene". Vi ble delt inn i grupper på tre, i hver enkelt gruppe måtte vi finne ut av hvem som skulle melde seg frivillig til å få en kald dusj. Jeg trengte bare å kaste et blikk på mine 2 team-medlemmer for å forstå at jeg var den utvalgte. senere den dagen fikk vi beskjed om å pakke tingene våre, vi ble hentet av minibusser uvitende om hvor vår neste destinasjon var. Etter en halv times kjøring ankom vi en nice hytte(som også lå med et vann). Vi ble møtt av en deilig lukt av taco, som fikk tennene mine til å løpe i forveien. Ikke nok med det, vi fikk madrasser til å sove på! Men nok om den opplevelsesrike turen.
Det er rart å se tilbake på denne turen, det virker som en evighet siden, og nå kjenner jeg disse menneskene på en helt annen måte. Vi har liksom startet på nytt alle sammen. Det er så fantastisk å se hvordan folk har vokst i troen på Jesus. Vi har blitt utfordret og strukket sammen. Ungdommer med forskjellige bakgrunner og fra forskjellige menigheter er samlet i et felles ønske; Å kjenne Jesus og gjøre Ham kjent.
Fortsettelse følger...

Dette er min fantastisk gode, omsorgsfulle, trøstende, vise,oppmuntrende mentor Helene. Hun har vært med i prosessen jeg har gjennomgått i disse 6 ukene i fengselet;). Hun betyr veldig mye for meg

2006-09-19T13:34:00.000+02:00

Avskjedstime
Ja, ja, folkens. Da er det på tide å si farvel til Evje, og farvel til min lille verden. For nå skal jeg ut i den store verden og sprenge nye grenser. Det er alltid litt "skummelt" å møte ting man ikke har gjort eller sett før, spesielt for en bondeknøl;) Men i dag gleder jeg meg! So long, fare well.
Jeg har forventinger til at Gud skal gjøre store ting i meg. Han som har begynt en god gjerning i oss skal fullføre den, vet du!

Hilsen deres utskremte medarbeider i Skien,
Tuva Linn

2006-09-09T19:35:00.000+02:00

Inger Lise og Dag

Natalie

I dag var jeg i vielsen til Inger Lise og Dag fra Evje. Sykepleieren og politimannen fant hverandre, og i dag sa de ja til å elske og ære hverandre til døden skiller dem. I kirken hørte vi om at kjærlighet ikke bare er følelser, men det også er noe man må velge. Det ble lest fra 1.Kor.13, som beskriver hvordan ekte kjærlighet er.

Jeg hadde med meg denne nydelige engelen ved navn Natalie. Det blir en stund til jeg skal passe henne igjen, så jeg måtte bare ha et bilde av henne her på bloggen.

”Hvis dere vender om og hviler, skal dere bli frelst, i stillhet og tillitskal deres styrke være.” Jes.30,15.

2006-09-06T21:23:00.000+02:00

Ku(l) tur

Er vi ikke "fruktelig" skumle?

Bondeknøl

Ååååh, se kua!

I dag trosset jeg, Maria og Linnea regnværet og gikk en tur for å se på noen kule kuer, som faktisk kalles ur-fe.. Og til denne 1,5 km LANGE turen, måtte vi selvfølgelig ha med oss noe niste, i form av frukt =) På veien møtte vi en ekte bondeknøl, som velvillig stilte opp til fotografering med sin lekre traktor. Og da vi hadde gått lenger enn langt, og vel så det, kom vi endelig til ur-kuene. Men vi ble ikke lenge for de var litt skumle, bare se på de horna og hvordan ondskapen lyser ut av øynene på dem! Ikke til å spøke med!

2006-08-30T12:02:00.000+02:00

”Når katten(e) er ute maler musene på bordet”

Dypt konsentrert

Vi er begge fornøyd med det ferdige produktet:)

I dag har Kevin og jeg hatt huset for oss selv i noen timer, for øyeblikket er Kevin ute (han leker løve) og utforsker jungelen. Han ble litt inspirert av hva vi nettopp drev med. Vi har fantasert om ville dyr i den skumle jungelen, om løver som dreper og om tigere som kan bli opptil 30 meter lange, mens vi hørte på Celtic worship.
”Tuva, vet du hvor lang en tiger kan bli…(tenkepause). De kan bli veldig lange…(en ny tenkepause), de kan bli 30 m lange.” Sitat Kevin.
Så nå vet dere det! Men Kevin har også lært noe nytt i dag. Han har lært at kombinasjonen, gul og rød blir oransje, blå og gul blir grønn og blå og rød blir fiolett. Etter å ha lært dette sa han følgende: ”Kan æ bli kunstner nå Tuva?”.
Kevin er en herlig gutt! Vi leser Emil sammen for tiden, og du kan tro vi har det morsomt:)
Men nå maser han om at vi skal gå en tur, for det er noe Kevin og jeg setter veldig pris! Mykleåsen er yndlingsdestinasjonen vår, bortsett fra himmelen da, men dit skal vi ikke enda.

2006-08-27T23:31:00.000+02:00

“I pray that out of his glorious riches he may strengthen you with power through his Spirit in your inner being, so that Christ may dwell in your hearts through faith. And pray that you, being rooted and established in love, may have power, together with all the saints, to grasp how wide and long and high and deep is the love of Christ, and to know this love that surpasses knowledge-that you may be filled to the measure of all the fullness of God. Now to him who is able to do immeasurably more than all we ask or imagine, according to his power that is at work within us, to him be glory in the church and in Christ Jesus throughout all generations, for ever and ever! Amen.” Eph.3, 15-21.

2006-08-24T11:21:00.000+02:00

Kveldstur til Mykleåsen (512 m.o.h.)

Der er fantastisk å bo på landet. Det anbefales på det varmeste. Den eneste ulempen er at det er litt liten variasjon i jobbmuligheter.
Det fantastiske med å bo på landet er de naturskjønne og fredelige omgivelsene. Er jeg forvirret, stresset eller oppskaket er en tur i skogen den beste medisin. I stillheten er det mye lettere å høre Guds stemme.
Guds karakter kommer så tydelig frem i naturen og jeg føler at Gud omgir meg på alle sider. Voldsomme naturkrefter som tsunami, flom, jordskjelv og vulkaner, krefter vi mennesker ikke kan rå med, gir meg en følelse av hvor mektig Gud er og hvor liten jeg er i forhold. Det forteller oss at Gud er en dommer.
I Guds mangfoldige skaperverk finner vi også skjøre små blomster, som vokser og strekker seg mot sola. Et uttrykk for Guds ømhet og omsorg.
I første kapittel til Romerne skriver Paulus om at Guds vesen er synlig i skapelsen, Hans evige kraft og Hans guddommelighet. Derfor er ingen mennesker uten unnskyldning.

”Himlene forkynner Guds herlighet. Og velvingen viser Hans henders verk. Den ene dag taler til den andre, og den ene natt bringer kunnskap til den neste. Det lyder ingen tale eller ord- deres røst høres ikke. Deres lyd har gått ut over hele jorden, og deres ord til verdens ender. I dem har Han satt opp et telt for solen. Den kommer fram som en brudgom fra sitt kammer, og gleder seg lik en sterk mann til å løpe sitt løp.” Salme 19.1-6. (litt av en poet han David)

”Men bare spør villdyrene, og de skal lære deg, eller fuglene i luften, og de skal fortelle deg det. Eller tal til jorden, og den skal lære deg. Fiskene i havet skal forklare det for deg. Hvem er det blant alle disse som ikke forstår at det er Herrens hånd som har gjort alt dette? Han har hver levende sjel i Sin hånd, og ånden i alle menneskers kjød” Job.12,7-10

2006-08-20T18:35:00.000+02:00

This is my dear friend, Autumn from USA! She is sooo sweet :)

I met Autumn in Kristiansand, where she now lives with her husband Morten.

We had a surprise-party for her when she turned 25, and Morten's present was a new car! Looks like she's enjoying the ride!

I will miss them both very much when I'm in Skien.

Here they are, the happy couple!

2006-08-18T22:46:00.000+02:00

Velkommen til min lille verden!
Ja, nå har til og med jeg fått meg blogg, bondejanta fra Evje. "D æ ikkje te å tru".
Siden jeg nå skal flytte til Skien tenkte jeg det kunne være artig for dere å følge med på hva som skjer i min lille verden, som plutselig ble litt større. Jeg skal nemlig gå på Disippel Trenings Skole. Jeg gleder meg til å konsentrere meg om det jeg virkelig brenner for: Min tro på Jesus Kristus som døde og oppstod for at jeg skulle bli frelst.
Jeg skal prøve å være flink til å oppdatere siden min, men jeg kan ikke love noe ;) Er ganske distre!